Jeg har lest for kjæresten min på steinstranda på Kreta, jeg har blitt lest for på svaberg av min bestekompis i Stavern. Jeg leste Erlend Loe for niesen min og hadde latterkrampe. Jeg tok med en kjedelig og «riktig» bok for barn på tur og de sovnet før første setning var over.
Løsningen var at jeg har hørt lydbøker sammen med barna mine. Gamle innspillinger av «Tordivelen flyr i skumringen» og «Heksene» funnet på NRK Radio. Jeg har savnet nye bøker med like bestialsk innhold og frekke setninger. Om barn som skal drepes og folk som dør i ulykker. De lå der med store øyne og fantaserte med skyggene i taket.
Men: Barna mine burde ha lest mer denne sommeren! Jeg har glemt å melde barna mine på Deichmans kampanje «Sommerles», og har derfor ikke gitt dem det grunnlaget de burde hatt før et nytt skoleår. Det er ene og alene min feil. For jeg vet at lesing er roten til alt godt. Det trenger verken bibliotek eller Kari Nessa Nordtun fortelle meg. Jeg glemte å gå innom mitt lokale bibliotek, Lambertseter, som både barna og jeg elsker. Det er i skolebibliotekene og på Deichman leselysten ligger og venter på deg. Jeg glemte å møte opp.
Heldigvis har ikke Frp avskaffet nynorsk ennå
Da jeg var liten hatet jeg å lese. Til mine akademiske foreldres store frustrasjon. De fikk til Donald Duck, men ellers var det full nekt. Løsningen var høytlesning på kvelden. Og gjenfortelling til frokost av bøkene foreldrene og søsteren min hadde lest om natta. Det funka. For i voksen alder leser jeg frivillig, selv om jeg alltid føler jeg leser feil ting.
Les også: Synnøve Trampe: Det norske kongehuset kan stå for fall (+)
I sommer har jeg prøvd å lese skilt på gresk, tydet franske beskjeder i butikken og ferjetider på svensk. Heldigvis er svenske tall helt like norske tall, så jeg rakk båten. Jeg har lest nettaviser, jeg har lest lange kloke artikler i papiraviser, men først og fremst har jeg lest mange dumme nyhetssaker jeg ikke husker en dritt av. Jeg har lest influensere som skriver selvsagte ting på Instagram, jeg har skrevet selvsagte ting selv der ute. SLUTT, har jeg sagt til meg selv, for nå er det alvor.
Denne høsten må vi alle lese. Men hva skal vi velge å lese? Ofte åpner jeg en nettavis og lar meg lulle inn i noe dumt og uengasjerende som overskriften ikke lovet meg. Jeg klikker inni meg på klikkåtene. Men lar meg lure gang på gang. Det har ført til at jeg vet alt om hvor mye smykket til Kamala Harris koster og at hun for mange år siden ble kalt en trist, barnløs kattekvinne, men ikke ført til at jeg vet hva slags plan min egen regjering har for denne høsten. Jeg vet heller ikke hva Bård Vegar Solhjell har sagt på de 43 møtene han skrøt av på Facebook at han skulle delta på i Arendalsuka. Heller ikke hva Espen Barth Eide sa i detalj i samme by.
Jeg vet at Tesla-Musk er den nye Trump-Musk, og at han heier på alt Trump sier, blant annet at han skal få USA til å bli like gode som det norske skolesystemet. Vi som presterer betydelig svakere i både lesing, matematikk og naturfag enn andre land i PISA-testene.
Jeg leser med andre ord feil saker, før jeg gir opp og tenker at jeg må få barna mine til å lære seg hvordan de ikke skal gjøre samme feil som meg. Jeg bekymrer meg over at barna mine skal få nyheter i små sekunder servert på Snap og Tiktok. At de aldri skal være i stand til å gidde å lese en artikkel helt ut, men venne seg til å lese kortversjonen, som alle aviser har skjønt at vi gjerne vil ha. Jeg trøster meg med at Sokrates mente lesing var fordummende fordi du mistet memoreringen.
Kommentar: Giske er tilbake – Stakkars Støre (+)
Jeg bekymrer meg så klart over andre ting også når det kommer til den oppvoksende generasjonen. At de skal bli vippsranet, at de skal bli mobbet, at de skal bli psykisk syke, at de skal bli truet med kniv eller drømme om å bli ungdomskriminelle. At de ikke er robuste nok. At de aldri har gått Besseggen eller vært på toppen av Galdhøpiggen. At de som andre barn ikke kan norske ordtak, at de ikke kan synge «Mellom bakkar og berg». Lese er nøkkelen til å forstå matte, naturfag og alle andre fag, ikke bare norsk. Og som en klok lærer skrev til meg på Instagram: «Mangel på lesekondis, skapar problem på studentnivå! Psykisk har det og skjedd noko der unge i dag får angst av fråvær av duppedittar og dopamin! Lesing er viktig på så mange plan».
Heldigvis har ikke Frp avskaffet nynorsk ennå, og erstattet faget med «privatøkonomi» som de så fint snakket om med unge folk på Norway Cup tidligere denne måneden, så jeg skjønte hva læreren skrev. Og hun har jo rett. Lesing, denne nitid øvelsen, er livsviktig for konsentrasjonen, ro, fordypning og empati. Ikke minst går de glipp av fantasering.
Lese, regne og skrive. Banale ting som ikke er en selvfølge, når vi ser døde barn bæres ut av nedbomba skoler på Gazastripen. De bomber det viktigste i et samfunn. Skole handler om kulturarv og noe som er felles for oss alle. Russland bombet i mai det tredje største boktrykkeriet i Ukraina i byen Kharkiv og ødela mer enn 50.000 bøker. Det var et direkte angrep på ukrainsk kultur og språk.
Med god leseforståelse kommer også de gode diskusjonene. Som da min vennegjeng ble sittende og diskutere en VG-reportasje om hvorvidt korona er lekket fra et laboratorium eller fra et marked. Ikke alle i gjengen hadde orket å lese hele saken. Sånn er det blitt. Men noen hadde lest så mye og grundigere at vi andre ble sure for det. I skam for at vi bare hadde lest litt og kunne like lite. Men det speilet i hvert fall vår tid, der vi satt på svaberget og kranglet.
For vi er nå blitt et samfunn og en skole full av forskjeller. Vi har elever som kommer på skolen denne høsten og som aldri har vært på ferie, som bare eier ett par sko. Og så har vi elever som har matteprofessorforeldre hjemme, som blir lest for hver kveld og har to timer skjerm som erstatning for smågodt på lørdager. Så har vi de som blir slått hjemme. Så har vi de krenka foreldrene som nikker på Robuste barn-foredrag. Huskeregelen jeg har, er at jeg bør gjøre meg selv mer robust for den harde hverdagen vi lever i. For høsten er lang og vinteren snøfull, hvis rognebærtrærne på østlandet har rett. Og skal vi få til en forandring dette skoleåret, må vi ta fram pleddet, sette barna inn i armhulen og lese med utestemme inne!
Les også: Av vår egen oppførsel har vi skitnet til det meste
Les også: «Lille Marius» ble først dømt av offentligheten (+)
