---
Dette er Dagsavisens Innfallspalte. Inneholder vyer om sommerferie.
---
Når dette står på trykk, har jeg gått ut i ferie. Er det morgen, har jeg ikke stått opp ennå. Er det kveld er jeg på konsert og ser min kollegas band gjøgle ska utover Folk. Juli er over, og mine kolleger med barn er på vei tilbake til kontoret. Da er det min tur.
«Så seint», spør folk jeg møter når jeg forteller om min seine ferie, med litt medynk i stemmen. Yes baby, og det gjør meg absolutt ingenting.
For jeg har tilbrakt de siste tre ukene i Oslo, som kattepasser i leiligheten til et vennepar. Det har føltes veldig som ferie.
Jeg har rusla en halvtime til jobb alle oppholdsdager, gjennom parker og over bruer. Etter jobb har jeg stoppa på kule pøbber jeg tidligere har måttet haste forbi for å rekke Fredrikstad-bussen. Jeg har til og med lest bøker, som er det ultimate tegnet på ferie for mitt vedkommende.
Årets første bad skjedde på brygga utenfor Sjøflyhavna Kro. Fra Tjuvholmen ble jeg henta til årets første båttur. Og de første bærene ble fortært i en stor, grønn hage på Snarøya.
Jeg har vært på kino, sommerimpro, konsert og lønningspils.
På kontoret har faste plasser blitt fylt opp av sommervikarer. De er morsomme og flinke, kule og unge. Her har ingen blitt sosialisert inn i treig og gammeldags kultur. Isteden har sommerjournalistene holdt i tømmene, noe som har resultert i at Dagsavisen har fått TikTok-konto og blitt minst ti år yngre, på bare noen uker.
Å være journalist på sommeren er ren og skjær glede. Og nå skal jeg i tillegg ha ekte ferie.
Les også: Kjell Werner: Kutt i sykelønna vil være en brannfakkel (+)
«Skal du reise noe sted?»
Nope!
«Har du lagt noen planer for ferien?»
Niks!
Jeg skal bare, kun og utelukkende, ha ferie. Sove lenge, slenge meg med i siste liten, si ja, se hva dagen bringer. Kanskje sette meg på toget til Göteborg. Kanskje bli inne og spille Nintendo Switch. Kanskje lese ferdig bokserien jeg har begynt på.
Det eneste som er sikkert, er at jeg skal ha det skikkelig gøtt, i sommerens fredeligste uker. Når ferja i Fredrikstad ikke renner over av turister uten køkultur. Når strendene er tomme for snørr- og sandkledde unger. Og når jeg kan sende bilder av reker i solnedgang til alle venner som må på jobb dagen etter.
Ikke gråt en tåre mer for meg, guttær, som Henning Kvitnes synger. Jeg skal ha sein ferie!
Les også: Ikke hør på Oslo kommune
Les også: Siste: Kvinne som bor i by romantiserer falleferdig trehus med kaldras i alle rom
