Natt til 15. april 2014 ble 276 jenter bortført fra skolen sin i Nigeria. 57 klarte å komme seg unna, men over 200 satt fast i klørne på islamistgruppa Boko Haram.
Kidnapping av det som skulle bli kjent som Chibokjentene var én av flere slike kidnappinger utført av Boko Haram i Nord-Nigeria det året, og utløste en global kampanje for å få jentene hjem igjen. Hashtaggen «#bringbackourgirls» gikk verden over. Blant de som tok den i bruk var Michelle Obama. Etter at daværende førstedame i USA la ut et bilde av seg selv med hashtaggen fulgte en rekke kjendiser, etter hvert også politikere og diplomater. En regional styrke, med rådgivere fra vestlige land, ble opprettet for å befri både jentene og et stykke land som Boko Haram holdt.
En permanent krise med få andre løsninger enn å betale ut ofrene
Den 7mars i år, nesten ti år etter hendelsene i Chibok, ble 286 elever bortført fra en skole i Kaduna, også nord i Nigeria. Men denne gangen er det ikke islamister som står bak kidnappingene. Nigerianske aviser beskriver gjerningsmennene rett og slett som banditter og landeveisrøvere. De har satt fram et krav på en milliard naira, om lag 6,5 millioner kroner, for å frigi barna, uskadet.
Dette er ikke en enkeltstående hendelse. Siden 2021 har flere skoler blitt angrepet på samme vis. Barn og voksne har blitt bortført fra busser og markedsplasser. Noen ganger fra hjemmene sine. Ofte løslates kidnappingsofrene etter noen dager, mot løsepenger. Den britiske avisa The Guardian skriver at 3620 mennesker ble bortført i Nigeria mellom juli 2022 og juni 2023. Siden landets president Bola Tinubu tiltrådte som president i mai i fjor, har 4777 mennesker, inkludert skolebarna i Kaduna, blitt bortført. Bortføringer har rett og slett blitt en profitabel industri i en del av Nigeria i dyp økonomisk krise.
Les også: ANC kan miste flertallet i Sør-Afrika
Afrikas mest folkerike land har siden nyttår opplevd protester mot økte levekostnader. Det er særlig prisen på basismatvarer som ris og matolje som har gått i været, og president Tinubu ser ikke ut til å klare å gjøre noe med det. Ifølge The Africa Report har prisene det siste året steget med 35 prosent. Den lokale valutaen naira har mistet verdi i forhold til dollar. Dette har ført til at kjempelandet har gått tomt for flere importvarer. 30 millioner mennesker lever nå i stor usikkerhet om de får mat på bordet, de fleste av disse er i landets nordlige stater.
Det er også her noen av de største protestene har funnet sted. De nordlige statene er tradisjonelt også de fattigste, langt fra de glitrende lysene i landets økonomiske sentrum, havnebyen Lagos og det oljerike Nigerdeltaet i sørøst. Det var også her, i 2009, at organisasjonen kjent som Boko Haram oppstod. Bevegelsen var i sitt femte år da de gjennomførte massebortføringen som gjorde dem beryktet verden over. Før jentene i Chibok gikk de i hovedsak etter gutter, som et ledd i en rekrutteringskampanje.
Chibok-bortføringen gjorde Boko Haram beryktet verden over, men endte også i gruppas fall. I 2015, ett år etter massebortførelsen, erklærte daværende leder Abubaker Shekau troskap til den Islamske staten (IS) i Syria og Irak. Året etter forsøkte nettopp IS å sette til side Shekau. Dette førte til en splittelse i organisasjonen, og fem år senere, i 2021, til Shekaus død.
Les også: Gjengleder på Haiti til Dagsavisen: – Krigen har gjort mer skade enn nytte (+)
Chibok-jentenes skjebne mobiliserte verdenssamfunnet, men ti år senere har flere av dem ennå ikke kommet til rette. Sannsynligvis er de nå en del av gruppene som fortsatt herjer i Nord-Nigeria. Noen er døde. Det er nok også mange av guttene som ble kidnappet. Det som er igjen av Boko Haram har mistet territorium de en gang holdt, men bidrar fortsatt til generell usikkerhet i Nord-Nigeria.
Det kan være vanskelig å skille hva som er ideologisk motiverte organisasjoner og rene kriminelle gjenger. Noen ganger kan kidnappinger også være motivert både av ideologi og profitt. Boko Haram ble etterhvert slått tilbake, men da hadde bortføringer alt rukket å bli industri, både i Nigeria, og i nabolandet Kamerun.
Og nå virker bortføringer å ha blitt en permanent krise, med sammensatte årsaker og få andre umiddelbare løsninger enn å betale ut ofrene. En strategi som selvfølgelig sikrer at det fortsatt vil være lukrativt å ta nye gisler.
Les flere kommentarer av Maren Sæbø
Les også: – Mamma fortalte aldri at hun var jøde (+)
