– Det er klart krigen har gjort mer skade enn nytte, sier Jimmy «Barbecue» Chérizier til Dagsavisen.

BEL-AIR, HAITI ( Dagsavisen): Bydelen Bel-Air, som ligger midt i Haitis hovedstad, er nesten tom for folk. Søppel og støv svever rundt i varme vinder. Boligene i området er enten nedbrente eller brannskadet. Skolen, helsestasjonen, den stolte katolske kirken – alt er pepret med kulehull.

Bel-Air er episenteret for gjengkrigen i Haiti. Det er en krig som ligner mer på en borgerkrig. I fjor ble omtrent fem tusen mennesker drept, hvor en større andel var sivile enn i krigen i Ukraina. Samtidig har flere mennesker blitt tvunget på flukt enn det finnes innbyggere i Bergen.

De kriminelle gjengene kontrollerer i dag fire femtedeler av landets hovedstad og utvider territoriene sine i et rasende tempo. De forvandler hele bydeler til åsteder for bitre disputter.

Landets største væpnede gruppe, som ledes av den tidligere politimannen Jimmy «Barbecue» Chérizier, har kjempet for å ta kontroll over Bel-Air de siste tre årene.

Rett ovenfor Bel-Airs hovedgate møtes to barrikader av sandsekker. Planter har spiret og gror opp av sprekkene i sekkene.

– De tilhører gjengene, men vi satte opp våre egne barrikader også. Vi aktet ikke å gi bydelen vår til Barbecue, sier en mann.

Han sitter i en trapp opp til et hus hvor vindusrutene er farget mørkegrå av aske.

Bakgrunn: Det har gått fra vondt til verre på Haiti. Og blir det ikke bedre snart, vil enda flere barn dø

Stemmen hans er tom og monoton. En hardbarket mann med et like hardt blikk, som ikke har mer igjen å tape. Han sier hans to små barn døde av forurenset vann for snart fire år siden. Når gjengene gjorde bydelen ubeboelig, mistet han inntekten som bygningsarbeider.

– Vi brukte flasker, steiner og liknende for å sloss mot Barbecues menn. Vi hadde ingen skikkelige våpen. Broren min ble skutt i beinet. Fetteren min døde i en skuddveksling da han krysset veien. Mange av mine venner har også dødd, sier han.

Et stykke lenger borte står en 29 år gammel kvinne og ser tankefullt opp på et grått murhus. Hun peker opp mot andre etasje, mot et vindu uten glass. Der inne lå bestefaren hennes når Barbecues gjeng satte fyr på huset, forteller hun.

Hun viser frem bilder av bestefaren sin som hun har lagret på telefonen. Han har et vennlig blikk. På et bilde sitter han ved siden av bestemor. På et annet foran en bursdagskake. De siste bildene viser minnestunden hans.

– Bestefar var blind, og hadde ikke sjans til å rømme. Jeg ble jagd ut av flammene. Bandittene beslagla huset mitt, og sto i det vinduet der og siktet på sine rivaler. Samme dag forlot jeg Bel-Air med min lille datter i armene, sier hun.

Stor samleside: Alt om uroen på Haiti

Kaoset på Haiti eskalerte sommeren 2021, da landets president Jovenel Moïse ble drept i sitt eget hjem. Kona hans, Martine Moïse, overlevde etter å ha spilt død på baderomsgulvet.

Førstedamen fortalte senere til The New York Times at hun hørte hvordan morderne lette etter noe, et dokument eller liknende, som de til slutt fant. Konspirasjonsteoriene går fremdeles i høygir om hvem som sto bak mordet, og hva motivet var. I februar i år anklagde sjefsetterforsker og dommer Walther Wesser Voltaire førstedamen selv for å ha planlagt drapet.

Da presidenten ble drept, fantes det ikke en juridisk etterfølger. Uten juridisk grunnlag tok statsminister Ariel Henri makten «i vente på nytt presidentvalg». Nå har det gått åtte år siden forrige valg, og parlamentet har ingen folkevalgte representanter igjen.

Det er i dette maktvakuumet gjengene har spredt seg.

Sikkerhetssituasjonen i Haiti er så akutt at FNs generalforsamling i oktober i fjor stemte for å sende en internasjonal sikkerhetsstyrke til landet.

– Kriminelle tror de har makten, og det er ikke akseptabelt, sa statsminister Ariel Henri i en tale til FN dager før avstemningen.

– Å bruke vold er helt nødvendig.

Barbecue er Haitis mektigste gjengleder. Han anser den planlagte intervensjonen som en krigserklæring. Gjennom sosiale og tradisjonelle medier har han lovet å kjempe mot en internasjonal sikkerhetsstyrke «til siste dråpe blod».

Barbeque har oppfordret haitierne til å ta til gatene for å protestere mot utenlandsk tilstedeværelse i landet.

Folk tok til gatene for å demonstrere etter fungerende statsminister Ariel Henry trakk seg 12. mars.

Et par dager før avstemningen i FN ledet han sine bevæpnede menn gjennom Port-Au-Princes gater. De marsjerte i takt til lyden av trommer, blokkerte veier og viste frem våpnene sine.

– Alle vet vi har våpen, og vi mobiliserer oss for å styrte Ariel Henri, sa han med hendene på ryggen foran en gruppe journalister.

Det var ikke lett å få et intervju med ham. Første gang jeg prøvde var i slutten av 2021, i forbindelse med at han blokkerte hovedstadens havn og landets største oljeterminal, med de store humanitære konsekvenser det førte til.

På dette tidspunktet hadde han sluttet å la seg intervjue av aviser og tidsskrifter, kun TV og radio. Ifølge ryktene var han forbannet etter å ha blitt beskrevet som «en gangster» i internasjonal presse. Når han tar meg imot to år senere, er det på den betingelsen at intervjuet også skal filmes.

For å nå territoriet hans i bydelen Delmas kjører vi slalåm gjennom hull i veien og ødelagte vannrør, vi passerer rivaliserende gjenger som holder vakt langs veiene og forbi frittgående geiter som roter rundt i søppelhauger. Noen ganger er geitene de eneste levende skapningene som synes. Mennesker holder seg innendørs i frykt for kidnapping og skuddvekslinger.

Vel inne i Barbecues territorier rusler mennesker avslappet rundt i gatene. Her er det, til forskjell fra andre steder i byen, en slags stat som har lagd regler og en relativ orden i kaoset. Og staten, det er han. Han vokste opp i ett av disse lave husene, og moren hans solgte grillet kylling i de trange gatene, som ga ham kallenavnet Barbecue som barn. Mange år senere ble det et kallenavn som viste til hans vane for å sette fyr på sine fienders hjem.

Barbecue.

Barbecue slentrer inn døra en time etter avtalt tid. Han har på seg sandaler med sorte sokker i. Under hans posete jeans synes røde boksershorts og en pistol på innsiden av bukselinningen.

Bak ham går en ung mann fremoverlent mens han kjemper mot vekten av automatvåpenet han bærer i sin høyre hånd.

Vi befinner oss i en rosamalt villa, på en sofa i et av dens upåklagelig renvaskede rom med klimaanlegg. I bakgrunnen flimrer reklamesnutter fra Canal+ på en enorm flatskjerm. Barbecue setter seg og tar en slurk av en flaske med Guinness-øl. Han stirrer rett frem. Så reiser han seg igjen og sier han ikke har sovet noe natten før, og at han trenger en dusj.

Når han kommer tilbake, har han skiftet til en svart kamuflasjeuniform og et skjerf med det haitiske flaggets farger. Vi setter oss ved svømmebassenget hans, hvor en gul plastikk-and dupper rundt i det turkise vannet. Han er ikke redd for å vise omverdenen hvor han bor. Det er allment kjent at hans gamle politikolleger hjelper han med alt fra transportsikring til å unnslippe arrest.

Jeg spør hvor mange av hans bevæpnede menn som er politi. Han ser bort et øyeblikk, før han svarer noe vagt at det er mange.

– De er ofre for menneskerettighetsorganisasjoner, akkurat som meg, og har bestemt seg for å slutte seg til min kamp i stedet.

Barbecue forteller om de 14 årene han jobbet i politiet. Om hvordan han forlot politiet da han ble anklaget for en massakre i bydelen La Saline, ikke langt hjemmefra. Massakren var en av de verste i Haitis historie. Bevæpnede menn voldtok minst syv kvinner, brente ned hjem og drepte barn. Ofrenes kropper ble hugget og hakket i stykker og matet til griser.

Han sier det var disse anklagene som fikk han til å ville «forene alle bevæpnede menn mot det korrupte systemet». Han kaller anklagene for en konspirasjon, sammenfattet av «korrupte menneskerettighetsorganisasjoner i ledtog med politikere». Han sier det er deres måte å straffe ham på for å nekte å delta i en sammensvergelse i sin tjenestetid som politimann: å styrte daværende president Jovenel Moïse, som ble drept ikke mange år senere.

Ariel Henry holder tale under en seremoni i  Port-au-Prince i 2021.

Ifølge Barbecue er det den nåværende statsministeren som står bak attentatet mot presidenten. Han mener at «den blodtørstige Ariel Henri og hans oligarker» er de som skaper kaos i landet, for å befeste sin egen makt. Han hevder selv han ikke leder en gjeng, men en «bevæpnet gruppe», og at forskjellen på de to er at sistnevnte på sikt har politiske ambisjoner. Han sier han kjemper en frihetskamp for Haiti og dets fattige befolkning.

– Våre våpen er det eneste virkemiddelet vi har for å bli kvitt de korrupte maktinnehaverne på.

Jeg nevner menneskene jeg traff i Bel-Air, og spør om hvordan han kan si han kjemper for Haitis fattige når så mange av dem har forlatt både hjem og familie på grunn av ham.

Han synker oppgitt ned i den røde plaststolen, og argumenterer med en viss utålmodighet at han utkjemper en krig, der det er ofre på alle sider.

– Det er klart krigen har gjort mer skade enn nytte. Når vi kjemper mot hverandre er det vanlige mennesker som må betale prisen. Politikerne, de som virkelig truer landet vårt, lider ikke i disse kampene. Så ja, vi angrer og skal sørge for at slikt ikke skjer igjen. Ok?

Barbecue viser vei gjennom sitt territorium, til noen ruiner foran en grusslette. Skyteskår på størrelse med murstein er hugget ut i ruinene. Dette er frontlinjen. I dag er den stille og ubemannet. Barbecue forklarer at det har skjedd noe historisk: Han har inngått en våpenhvile med sine fremste rivaler.

Les også: FN slår alarm om uutholdelig situasjon i Haiti

Så er det fred i Haiti nå?

Eksperter avfeier det hele som en fadese. En måte for gjengen å utvide sine koalisjoner og territorier, og sammen stå imot politi og internasjonale styrker. Pierre Esperance – menneskerettighetsaktivisten som Barbecue mener har ødelagt hans karriere og rykte med «falske anklager» om massakren i La Saline, sier at våpenhvilen er «et slibrig spill».

– Gjengene har fremdeles våpen og «slutter fred» med hverandre for å bedre kunne organisere væpnede angrep og infiltrere politikken. De ønsker å svekke staten, truer med å styrte regjeringen, men det er en måte å bedrive utpressing på. Politikerne betaler gjengene, så blir de stille en liten stund, forklarer han senere per telefon.

Barbecue sier under intervjuet at motivet bak fredsavtalen var simpelt. At han og hans fiender bestemte seg for å forene seg «slik at skoler og bedrifter kan åpne dørene sine igjen, og landet kan utvikle seg». De skammer seg over hvordan Haiti omtales i internasjonal presse. Men senere avslører han også andre motiver.

I løpet av kvelden inviterer han nemlig folket i Delmas, og oss, til en fest på et fotballstadion ikke langt unna der han bor. I publikum sitter medlemmer fra gjengrivaler, som frem til nylig skjøt mot Barbecue ved frontlinjen vi besøkte tidligere på dagen, og som kjempet mot Barbecues undersåtter rundt sandsekkene i Bel-Air.

Barbecue lar tilskuerne få vite at de sammen har organisert festivitetene. Han slipper nyheten om at de tidligere fiendene har dannet en felles, væpnet koalisjon.

– Det kommende året kommer striden til å ta en helt ny vending. Bekymre dere ikke! Hadde vi ikke vært sikre på at vi kommer til å klare dette, hadde vi ikke stått her og skrytt av det, sier Barbecue til publikum rett før kveldens høydepunkt, en vennskapelig fotballkamp, sparkes av.

Publikum klapper og applauderer på oppfordring av en konferansier, ansatt av Barbecue.

Jimmy Chérizier, også kjent som Barbecue, er leder for den største gjengen på Haiti.

Tilbake i Bel-Air

Etter at innbyggerne fikk høre om våpenhvilen setter de kursen hjem. De vandrer omkring i ruinene av sine liv og minnes sine nabolag der de bodde, og drømmer om å fortsette der de slapp. Innbyggerne som kjempet mot gjengene river ned barrikadene sine.

Bel-Airs offisielle talsperson, Alexandre Marc Andre, sier til oss at han har håp om at skoler igjen skal kunne åpnes, hjem repareres og arbeidsplassene skal returnere.

– Straks regjeringen gir oss sikkerhetsgarantier kan vi begynne å gjenoppbygge området, sier han.

Men interne kilder hevder at våpenhvilen skaper interne konflikter innad i Barbecues gjeng. Flere av hans undersåtter har blitt drept av sine egne. Kun dager etter våpenhvilen er inngått, faller den i grus.

Ikke lenge etter kan lyden av skudd igjen høres i Bel-Air. Jeg ringer Alexandre Marc Andre for å få en oppdatering om situasjonen. Han later ikke til å høre mine spørsmål, og gjentar kun sin innstendige bønn om hjelp: Hjelp til husrom, hjelp til mat, hjelp til beskyttelse.

– Be folk i landet ditt om å hjelpe oss. Vi orker ikke mer, sier han.

Barn og unge som er med i gjengen til Jimmy Cherizier, også kjent som Barbecue.

Hvem skal redde Haiti?

Hvem er venn og hvem er fiende, i et land der gjengledere opptrer som politikere og politikerne samarbeider med gangstere?

Politiet, som har langt færre våpen og mindre mannskap enn gjengene, klarer ikke lenger gi borgerne beskyttelse. Mange haitiere setter sin lit til de internasjonale styrkene som er lovet dem. Det er fremdeles uklart når de vil bli satt inn.

Samtidig har gjengvolden sprengt alle rekorder. Ifølge FN ble over 1000 mennesker drept, skadd og kidnappet i januar 2024, som er dobbelt så mye som året før.

Den siste uken har kriminelle gjenger med Barbeque i spissen har tatt kontroll over store deler av hovedstaden Port-au-Prince. De har gjennomført en rekke angrep på politistasjoner, fengsler og annen viktig infrastruktur. Tirsdag kunngjorde Haitis fungerende statsminister Ariel Henry at han trekker seg, ifølge nyhetsbyrået NTB.

Alexandre Marc Andre sier under vårt besøk i Bel-Air at folket ikke kan regne med beskyttelse fra staten, men må ta saken i egne hender.

– Hvem er det som bevæpner gjengene? Politikerne! De bruker gjengene for å kontrollere områder og beskytte sine egne interesser. Nå er de vi vanlige mennesker som må bevæpne oss for å kjempe mot det politiske systemet.

Han, en sivil leder, har staket ut en kurs som er slående lik Barbecues.

Demonstrant flagger for at Ariel Henry skulle gå av.


Flere artiklar for deg