20 prosent av arbeidstakerne her til lands jobber deltid. «Vi har 30.000 årsverk i reserve dersom alle som ønsker å jobbe heltid, får muligheten til det. Dette er nøyaktig like mange sykepleiere vi vil trenge i 2040», sier arbeidsminister Tonje Brenna (Ap). Hun ber arbeidsgiverne skjerpe seg.
Bakgrunnen er en fersk rapport fra Oslo Economics som viser dette uløste potensialet. Arbeidsministerens budskap er at flere må jobbe heltid, og at flere arbeidsgivere må sørge for heltidsstillinger. Ifølge rapporten innrømmer mange virksomheter at det er viktig å redusere omfanget av deltid, men medgir samtidig at dette er krevende å få til i praksis.
Heltidskultur må heies fram.
Tonje Brenna mener at vi som samfunn sløser med folk og ressurser når så mange jobber ufrivillig deltid. Dette er et godt poeng siden vi nå går inn i en tid hvor det blir større behov for arbeidskraft, spesielt innen helse og omsorg. Og nettopp i disse yrkene er det en stor andel som jobber deltid.
Det er positivt at Ap/Sp-regjeringen har strammet inn arbeidsmiljøloven slik at heltid er hovedregelen i arbeidslivet. Denne bestemmelsen har allerede ført til mer bevissthet. Det rapporteres om at virksomheter i større grad tilbyr ekstravakter til egne deltidsansatte.
Men når Brenna ber arbeidsgiverne om å skjerpe seg, slår dette også tilbake som en boomerang mot regjeringen som berørt aktør. Staten er jo arbeidsgiver for mange av de deltidsansatte. Det bør også nevnes at også kommunene som er politisk styrt. Det samme gjelder barnehager, skoler og universiteter.
Les også: Gi Kalmarunionen en sjanse til
Omfanget av deltid er spesielt stort i den kommunale helsetjenesten. Det begrunnes med sykefravær og turnuser som vanskelig går opp. Men tankegangen må snus. For mer heltid vil gi bedre et bedre tilbud i form av blant annet bedre kontinuitet og økt pasientsikkerhet.
Når det gjelder private arbeidsgivere, bør søkelyset spesielt rettes mot butikker og spisesteder. Her jobbes det jevnt over mye deltid. Lange åpningstider, sesongvariasjoner og mye bruk av studenter er noen av begrunnelsene som gis. Men dette blir for enkelt. Bedriftslederne bør heller legge vekt på at mer heltid vil gi bedre kvalitet på tjenestene.
Les også: Ser lys i enden av tunnelen
Kvinner jobber mer deltid enn menn. Kvinneandelen er 35 prosent mens andelen menn bare er 17 prosent. For kvinnenes del har pilene pekt riktig vei de siste 30 årene. Deltidsandelen kvinner har nemlig sunket med ti prosentpoeng i denne perioden. Statistisk sentralbyrå (SSB) kan også fortelle oss at småbarnsforeldre jobber minst deltid. Det er en myte å tro det motsatte.
Arbeidsgiverne er bare en del av utfordringen. 85 prosent av all deltid er nemlig frivillig, viser SSB-tall på det som betegnes som undersysselsatte. Her trengs det derfor en holdningsendring dersom målet er å få enda flere nordmenn til å jobbe heltid. Det bør absolutt være et mål for både politikere og arbeidslivets parter. Her er det behov for en bred dugnad.
Stat, kommuner og private bedrifter må ta seg i nakken. Heltidskultur må heies fram som et gode for hele arbeidslivet og for arbeidstakere flest. Heltid må bli mer kult på alle samfunnsområder.
Les også: Fjøslykta i Frp lyser fortsatt
