– Noe annet enn «Disney-håp»

– Det er fantastisk. Enn det, foran «Kung Fu Panda 4»! Utrolig stort, sier «Ibelin»-regissør Benjamin Ree.

«Kung Fu Panda 4» sin førpremiere er den eneste som slo «Ibelin» på lista.

Og med utrolig stort, mener han både det at så mange som 27.000 personer så «Ibelin» i februar på norske kinoer – men han sier at han også er stolt over at så mange norske kinogjengere drar og ser dokumentar.

– Dokumentarene «Sau» og «Miraklet i Gullspång» i år, og «Fedrelandet» i fjor har også gjort det veldig godt på kino. I Norge drar vi på kino for å se dokumentar, og det varmer dokumentar-hjertet mitt, sier han.

Kritikerne har rost «Ibelin» – dokumentaren som viser livet til Mats Steen, som døde av en muskelsykdom som 25-åring, gjennom karakteren hans med samme navn som filmtittelen, i dataspillet «World of Warcraft».

Og publikum er ikke gniene på å ta turen til kinosalen. Ifølge en pressemelding har mer enn 27.000 sett «Ibelin», hvorav 12.500 i åpningshelgen, og nesten 15.000 på førpremierer gjennom februar. Det er eksepsjonelt gode tall for dokumentar på kino i Norge.

Og Ree er ikke ferdig med å skryte av kollegaene:

– «Ukjent landskap», som vant hovedprisen på både Sundance og Human, gjør det også veldig bra. Nivået på norsk dokumentar er veldig høyt. Jeg ser på kollegaers filmer, og liker dem utrolig godt. Men også som privatperson som går på kino, så velger jeg ofte å se dokumentar. Jeg er stolt over kollegaene mine, og stolt over publikummet i Norge, sier den entusiastiske dokumentarfilmskaperen.

Les også: Anmeldelse: Benjamin Rees film om Mats «Ibelin» Steen er like sterk som den er viktig

Gir Margreth Olin æren

– Kan det være fordi tida er så alvorlig, at dokumentarer blir viktigere enn fiksjon?

– Det vet jeg ikke. Men Norge har levert godt på dokumentarfronten en god stund. I tillegg har vi nok lært opp folk til å gå på kino og se dokumentar. Margreth Olin har jo gått i spissen for det, sier han.

Han mener at det fungerer som domino: Har man sett en god dokumentar, vil man naturligvis også se en ny en.

– Og så er det jo en historie nært oss, fra Norge. Mange har også lest NRK-saken om Mats Steen på forhånd. Jeg tror folk har en sterk nysgjerrighet for å se hvem Mats var i «World of Warcraft». Å få være med på åtte år av reisa til Mats som Ibelin. Det er en spektakulær og visuell og fantasifull verden.

Den kombinasjonen tror han gjør at mange har tatt veien til kinosalen.

– Både lyden og bildet er så rikt, og det er verdt å se på et stort lerret. Man blir sugd inn i en ny verden.

– Har filmen bidratt til å utfordre oss på hvordan vi ser mennesker som vi med første øyekast ser på som annerledes fra oss? At selv om verden rundt Mats så han som syk og mye alene. Så så han seg selv som stor og sterk med mange venner?

– Filmen forteller Mats’ historie gjennom hans ord gjennom hans blogg. Det er jo takket være Mats, at han skrev en tekst som var så åpen og ærlig om livet sitt, som vi kan gjengi, som gjør det såpass sterkt. Det tror jeg beriker manges liv og kan øke forståelse. Det er jo også det som er fint med filmer fra virkeligheten. At man kan gi stemmer til folk som man vanligvis ikke hører så mye fra. Det er veldig fint om det kan skape samtaler, sier Ree.

– Det er mye prat om også de negative sidene med skjerm om dagen. Når folk i det virkelige liv er uenige med oss, rømmer vi til en annen virkelighet på nett, hvor vi finner vårt eget ekkokammer?

– Filmen viser jo de enorme positive sidene ved å leve et liv i «World of warcraft» for Mats, men samtidig viser den også utfordringene. Mats havner i mange utfordrende situasjoner, som gjør at han ikke er åpen om hvem han er. Jeg føler også at filmen tar med seg de negative sidene – om hvilke problemer som oppstår av å ikke møtes fysisk også. Men filmen er jo en hyllest til gamingsamfunnet i stor grad. Men jeg håper den kan skape diskusjoner som ser begge sider.

Les også: Ella Marie Hætta Isaksen hyller søsteren Ayla på ny låt før Tingretten behandler saken mot Fosen-aksjonistene

Fanger unge gamere og bestemor på 93

Selv om kritikerne utelukkende har trillet femmere og seksere etter «Ibelin», er han like overrasket over publikumstallene.

– Det var overraskende at det gikk så bra. «Magnus» om Magnus Carlsen ble sett av 13.000 personer totalt. Og «Kunstneren og Tyven» ble sett av 45.000 totalt. Så det at 27.000 har sett «Ibelin» er jeg positivt overrasket over. Det er uten tvil den beste åpningshelgen jeg har hatt noensinne. Det hjelper til at mange kjenner til historien fra før. Men Magnus Carlsen er ikke akkurat ukjent han heller. Jeg tror det ligger en slags mysterieboks i «Ibelin» som folk kan åpne og ta en del av.

Og det de kan ta del av har han brukt lang tid på. Han og teamet rundt brukte ett år til bare lyden på filmen, som de har skapt selv. Og to år på bildet.

– Dette skulle være en spektakulær opplevelse, sier han.

Det er også første gang en dokumentarfilm gjenskape avatarer fra spill, og med nesten den samme spillgrafikken.

– Vi har jo gjenskapt det så tett opp mot realiteten som mulig. Filmen er for at folk som har spilt «World of Warcraft» skal kjenne seg igjen, men også bestemora mi på 93 år skal føle seg inkludert til å forstå. Hun var på premieren, og hun sa at hun forsto det, sier Ree.

Les også: Den israelsk-palestinsk filmduoen Yuvan Abraham og Basel Adra må droppe Human-festivalen i Oslo etter drapstrusler

Han mener filmen inviterer en besteforeldregenerasjon som aldri har spilt noen spill, til et univers som Mats Steen levde i. Som igjen hjelper dem til å forstå barn og barnebarn, og skape gode samtaler med dem.

– Det handler om verdien av et liv, og det å fortelle dem du er glad i, at du er glad i dem, mens de fortsatt lever. Mange som har sett filmen får lyst til å ringe en i familien for å fortelle dem hva de betyr. Det er nok en del av word of mouth’en som gjør at folk strømmer til.

– Bransjebladet Indiewire spekulerer om det blir Oscar på deg neste år. Hva tenker du?

– Det er selvfølgelig veldig hyggelig at noen spekulerer i det, selv om det er lenge til. Nå skal først «Ibelin» lanseres over hele verden. Jeg tar en dag om gangen.

– «Ibelin» er uansett en gedigen suksess. Det tar du vel med deg inn i videre arbeid fremover?

– Det er klart at det er hyggelig med den mottakelsen den har fått. Jeg blir samtidig såpass nervøs når jeg slipper film, at jeg får lyst til å gjemme meg litt. Jeg får nesten ikke til å drikke kaffe engang, fordi jeg skjelver sånn. Så det er en kombinasjon av glede og nervøsitet på en gang, som Ree.

Han legger til at han jobber med mye samtidig, og at hans neste prosjekt er noe han har jobbet med siden 2017.

– Det er jo en sorg for meg å bli ferdig med et prosjekt. Det har surret og gått i hodet mitt i fire år. Spesielt dette prosjektet, hvor jeg har fått æren av å bli kjent med Mats. Jeg traff han bare som baby. Han har beriket mitt liv. Jeg har lært mye av han. Det er en stor sorg å gi slipp på det også.

Han har også snakket titt og ofte med foreldrene til Mats de siste månedene.

– De er tøffe som gjør dette. De har jo mistet en sønn. Samtidig ser de jo også at Mats lever videre gjennom dette. Og det er jo også fint.

Les også: Anmeldelse Michael Manns «Ferrari» med Adam Driver og Penelope Cruz

Håpet man ikke finner i Disney-filmer

– Du startet med å skryte av norsk dokumentarfilmbransje. Det går som tallene viser, veldig bra, og så kommer det et kutt i tildeling av midler?

– Er det noen som har bevist over tid, så er det nettopp dokumentarfilmbransjen. Ikke bare har vi gode besøkstall, men vi forteller også historier som kan utgjøre en forskjell. Jeg mener helt oppriktig at historier fra virkeligheten som gir håp kan utgjøre en fundamental forskjell i menneskers liv. Og det håpet finner man ikke i Disney-filmer, sier Ree.

Han fortsetter:

– Det håpet er viktig. Det er kompleksitet og nyanser der som gjør at en dokumentar kan endre liv. Slik som i «Kunstneren og Tyven».

I Rees forrige dokumentar «Kunstneren og Tyven» møter vi Karl-Bertil, som er så langt nede, men som klarer å reise seg opp, komme på rehab, bli clean og komme seg ut i jobb. Den filmen fikk Ree tilbakemelding om at noen hadde sett fem ganger i løpet av en helg, og mandag la de seg inn på rehabilitering.

– Det er den ekstraverdien i historier fra virkeligheten. Det kan skape enormt gode samtaler. Vi trenger ekte historier fra virkeligheten, som ikke er realityshow. Det har en verdi utover selve kunstopplevelsen. Og det er grunnen til at jeg elsker å jobbe med dokumentar. Da er det ekstra trist at det kuttes i nettopp dokumentar, sier han.

Han mener at historien om Mats Steen og avataren Ibelin er viktig for mange unge.

– Det er en verdi som skaper håp. Er det noe vi trenger i dag så er det håp fra virkeligheten, fremfor «Disney-håp», avslutter Benjamin Ree.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Les også: – Hvorfor skal ansvaret legges på redde, nedbrutte jenter? (+)

Les også: Donald Trump på bunn i ny undersøkelse: Kan bli tidenes verste president

Hjelp oss å bli enda bedre. Delta i vår spørreundersøkelse