Må droppe norsk filmfestival etter drapstrusler

Palestinske Basel Adra og israelske Yuvan Abraham mottok nylig pris for beste dokumentarfilm for «No other land» under Berlinalen – filmfestivalen i Berlin. Nå blir filmen vist i Norge, sammen med flere andre dokumentarer om Vestbredden, Gaza og Israel på årets Human internasjonale dokumentarfilmfestival I Oslo, som har som motto å kjempe mot motløsheten

Under Berlinalen, brukte Yuvan Abraham takketalen sin til å snakke mot det israelske angrepet på Gaza-stripen, hvor han, mens han sto med sin palestinske kollega Basel Adra, uttalte at de to ville måtte reise tilbake til et land hvor de ikke er like.

– Vi må oppfordre til våpenhvile, sa Abraham, mens Abel tidligere hadde uttalt at det var veldig vanskelig for han å feire når titusenvis av hans folk ble slaktet og massakrert. Abel har også bedt Tyskland om å stoppe våpeneksporten til Israel.

Fordømmelse og trusler

Talen ble kraftig fordømt av tyske politikere, og Abraham har mottatt drapstrusler i fleng. Familien hans har av hensyn til sikkerhet, flyktet fra hjemmet.

Både Abraham og Basel skulle vært i Oslo til uka, for å snakke om «No other land», men det utgår.

– Situasjonen er umulig for dem. For de palestinske regissørene så er inn- og utreise fra Vestbredden ganske problematisk fra før, og nå er det enda mer forverret. Men for de israelske regissørene er det også svært problematisk. De er under veldig stort press og har mottatt mange dødstrusler etter at de mottok prisene for beste dokumentar og en publikumspris på Berlinalen, sier festivalsjef for Human internasjonale dokumentarfilmfestival, Ketil Magnussen.

Han forsikrer om at Basel og Abraham, som er både regissører og hovedkarakterer, er med online under festivalen, og vil besvare spørsmål. Han beskriver situasjonen som heftig og spent.

– De er i en krigssituasjon. Det er ikke uvant for oss at dokumentarfilmer skaper sterke reaksjoner og følelser. Men her er førsteprioritet for oss å være med å spille på lag med dem med tanke på sikkerhetssituasjonen. Det er det viktigste for oss, sier Magnussen.

Les også: Trumps eksrådgiver til Dagsavisen: Han har en lang «fiende-liste» (+)

Fellesskap mot maktesløshet

«Kamp mot maktesløsheten» er mottoet for årets Human internasjonale dokumentarfilmfestival. Oslos største dokumentarfilmfestival sparkes i gang 4. mars og varer til den 10.ende. Over 50 filmer vil bli vist på Vega scene og Cinemateket. Vi får også presentert kunst, teater og en rekke samtaler og debatter om den mest aktuelle tematikken.

– Som du sier, er det ikke uvanlig at dokumentarfilmer skaper sterke reaksjoner og følelser. Hvordan er likevel festivalen i år annerledes fra tidligere?

– De siste to årene har det sett litt mørkt ut. Det har skjedd ting som har gjort at vi har mistet litt troen på framtiden. Men bombingen av Gaza har nok vippet vekten helt over. Det er en forferdelig situasjon å være vitne til, sier Magnussen.

Da invasjonen av Ukraina skjedde, mener han at vi i alle fall hadde en følelse av at vi gikk sammen og prøvde å hjelpe, mens med Gaza har ikke det samme skjedd.

–Det har nok skapt en følelse av avmakt og håpløshet. Og det tror jeg er ganske skadelig for et samfunn, om det går for langt. Det har vært verre i år enn noen gang. Tidligere har det vært lettere å finne håp om at vi er på vei til et sted, sier festivalsjefen.

Unge israelere i USA

Festivalsjefen mener det er mange dokumentarer man kan se hjemme på stream, men at det er noe helt eget med å se det i en kinosal.

– Å kjenne på andres følelser og reaksjoner. Folk du er enig og uenig med. Å sitte sammen i en sal og og måtte forholde seg til verden, det tror jeg kan være et viktig fellesskap som kan mobilisere til noe engasjement. Og det er mye bedre enn å sitte med avmakt og håpløshet. For det siste tror jeg ikke bare er skadelig for helsa, jeg tror det kan dra folk inn i en politisk farlig retning også. Når man ikke har noe annet, er fellesskapsfølelsen veldig viktig, sier Magnussen.

En annen dokumentar under festivalen som blir nevnt, er «Israelism», som handler om unge israelere i USA som er blitt matet med israelsk propaganda, men etter hvert begynner å protestere.

− Hvor viktig har det vært for dere å belyse andre synspunkt fra Israel enn det statsapparatet kommer med?

– Vi er veldig glade for å ha «No Other Land» som åpningsfilm. Den tar oss på innsiden av den brutale daglige undertrykkingen av palestinere på Vestbredden. Det er viktig for oss at vi ikke bidrar til å fordømme grupper, men heller fordømmer et ekstremt regime, maktmisbruk og overgrep. Med det vennskapet vi ser mellom hovedkarakterene i «No Other Land» blir vi påminnet akkurat det.

Les også: Mímir Kristjánsson: – Vi kan ikke fortsette å styre litt søvngjengeraktig mot stupet

- Norske dokumentarer overgår norsk fiksjonsfilm

Magnussen påpeker også at norsk dokumentarfilm har skikkelig vind i seilene, og at festivalen har tre premierer som skal ut i verden og kanskje sanke priser.

Han trekker frem Mohamed Jabalys «Livet er vakkert», som handler om Jabalys liv i limbo mellom Tromsø og Gaza i mange år.

– Det gjør sterkt inntrykk.

Magnussen legger til «Ibelin» av Benjamin Ree, som har fått mye oppmerksomhet.

– Ree er en fantastisk forteller. Det har vi tidligere sett med «Kunstneren og tyven», sier Magnussen.

Han trekker også frem «Ukjent landskap» av Silje Evensmo Jacobsen, som vant hovedprisen for internasjonal dokumentar under Sundance.

– Den er helt fantastisk. En vakker, sørgelige og glad film om naturen, livet og døden, sier Magnussen, og fortsetter:

– Det burde blitt skrevet mye mer om norsk dokumentarfilm, som gjør såpass mye suksess. Norske dokumentarer overgår alt norsk fiksjonsfilm gjør.

Les også: Tysk general advarer Putin: – Vil bli slått av Nato

Magnussen får støtte fra programsjef i Human, Kari Nøst Hegseth.

– Jeg er stolt over det norske programmet. Det er eksepsjonelt sterkt i år. Med tre filmer som allerede har vunnet de største prisene på de største festivalene, sier Hegseth.

Hegseth påpeker at festivalens åpningsfilm «No other land» også er norsk co-produksjon, med Antipode films og støtte fra Fritt Ord.

Hegseth peker på økte ressurser fra bevilgningene fra NFI som en årsak til at det har løftet seg betraktelig på den norske dokumentarfronten.

– Det er jo satsinga som gjør at vi har fått så mye produksjon og så mange gode filmer. Det kommer ikke av seg selv. Det krever investeringer. Og akkurat nå som vi ser den store oppturen innen norsk dokumentar, gjør NFI et konkret kutt i år til dokumentar. Det bekymrer meg – tendensen til at satsingen er i ferd med å snu akkurat når det løsner, sier Hegseth.

Les også: Bruker du mye penger i matbutikken? Eksperten har råd: – Slik kan du spare 60.000 kroner i året

Les portrett med Aps Martin Kolberg: Hvorfor stemmer ikke folk på oss? (+)

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen