Kommentar

Den glemte strømkrisen

Det må bygges nye kraftlinjer på kryss og tvert i landet.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Mange bedrifter rundt om i landet ønsker å bytte ut fossil energi med ren elektrisk kraft. Problemet er bare at strømnettet ikke har kapasitet til å bringe mer strøm fram til disse kundene. «Når bedrifter får beskjed om at det er fullt i nettet, så må vi betrakte det som en krise», sier Åslaug Haga i interesseorganisasjonen Fornybar Norge til NRK. Fornybar Norge har sendt et bred til politisk ledelse i Olje- og energidepartementet med krav om en krisepakke for mer nett og bedre utnyttelse av dagens nett.

Matoljeprodusenten Denofa i Fredrikstad er en av bedriftene som ønsker å drive fabrikken fullt ut med elektrisk strøm, altså gå i retning mot nullutslipp av CO2. Fabrikkdirektør Torgeir Hjertaker er frustrert over at infrastrukturen ikke er på plass. «Landet må bygges på nytt», sier han og etterlyser bedre overføringskapasitet i strømnettet.

Miljømaster er et bedre begrep

Norge trenger mer elektrisk kraft, bedre overføringsnett og økt satsing på energiøkonomisering. Dette er nødvendig for å klare det grønne skiftet ved å redusere klimagassutslippene, og samtidig legge forholdene bedre til rette for industrien. Den dyre strømprisen er på alles lepper, og den politiske diskusjonen går i stor grad om utenlandskablene og prissmitten fra Europa. Men manglende kraftledninger innenlands er det lite oppmerksomhet rundt. Dette er den glemte strømkrisen.

I store deler av landet sliter mange bedrifter med å få nok elektrisk kraft. Nyetableringer og utvidelser settes også på vent. Den 6. oktober kunne nettselskapet Elvia, med Statnett som kilde, melde at det er fullt i overføringsnettet og at der derfor ikke er kapasitet til nytt forbruk i Oslo, Østfold og Akershus før 2030–2035. Dette gjelder både etablert og ny industri.

Avisen Varden beskrev nylig en likende situasjon i Telemark og Vestfold. Også i Nord-Norge er det krise. Statnett har mottatt forespørsler fra denne landsdelen som tilsvarer det dobbelte av dagens forbruk og sagt nei til 40 søknader om strømtilkoblinger. Statnett melder samlet om at overføringsnettet er fullt i et økende antall regioner.

På denne bakgrunn ber Fornybar Norge om en rekke tiltak. Øverst på ønskelista står raskere behandling av nettsaker. Det kan i dag ta 12–15 år å få planlagt og bygd en hovedlinje for overføring av strøm. Videre bes det om bedre utnyttelse av dagens nett, ved blant annet å slakke på sikkerhetsmarginene. Fornybar Norge advarer også mot at kostnadene på nytt nett veltes fullt og helt over på kundene i form av høyere nettleie. Regjeringen bør gå inn for at staten tar en del av denne ekstraregningen.

Flere års politisk unnlatelsessynd har ført oss opp i dagens nettkrise. Fint lite skjedde under Erna Solbergs åtteårige regjeringsperiode. Først helt på tampen, nærmere bestemt våren 2021, ble det tatt grep. Da satte Solberg-regjeringen ned et utvalg, som sommeren 2022 leverte sin rapport. Disse anbefalingene fulgte Støre-regjeringen kjapt opp med en handlingsplan for raskere bygging og bedre utnyttelse av overføringsnettet.

Dette er gode grep, men slett ikke nok. Nå kreves det handling, først og fremst i form av raskere saksbehandling. Samtidig må folk flest ha forståelse av at det må bygges mange nye kraftlinjer på kryss og tvers i landet. Da må vi godta kraftmaster, til og med i vår egen bakgård.

Motstandskampen mot såkalte monstermaster blir sikkert vekket til live igjen. Men miljømaster er et bedre begrep. For det er i realiteten grønn omstilling som er saken.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen