Kommentar

Ap må vinne LOs brede lag

Vanlige LO-medlemmer er som folk flest.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Arbeiderpartiet gjorde det historisk dårlig ved høstens lokalvalg. Det er mange årsaker til hvorfor oppslutningen ble så svak. En viktig forklaring finner vi i det faktum at mange LO-medlemmer svikter Arbeiderpartiet. Statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre må derfor ha et godt forhold til LO-leder Peggy Hessen Følsvik og i tillegg tilfredsstille det brede lag i LOs medlemsmasse.

Nå var det riktignok «bare» et lokalvalg, men de rikspolitiske sakene ble likevel dominerende. Derfor bør det være et tankekors for Jonas Gahr Støre & co at Ap bare fikk 29 prosent oppslutning blant LOs medlemmer. Det er fire prosentpoeng lavere enn for fire år siden. Og 2019-valget var relativt svakt for Ap – målt mot gamle høyder.

Ved kommunevalget i høst fikk Ap 21,6 prosent av stemmene. Blant LOs medlemmer var det altså bare 29 prosent som valgte Ap. Strateger i Ap har lenge hatt en tommelfingerregel som sier at Ap må ha om lag halvparten av LOs medlemmer i ryggen for å kunne gjøre et rimelig godt valg, slik at det i neste omgang blir mulig å få regjeringsmakt.

Økte priser, høy rente og dyr strøm er viktigst.

Men 50 prosent synes å være historie, bokstavelig talt. Derfor er Ap avhengig av politisk allierte, enten i regjering eller som støtteparti(er). Jens Stoltenbergs rødgrønne flertallsregjering besto av Ap, Sp og SV. Jonas Gahr Støre fikk også et flertall i ryggen ved valget i 2021, men han måtte nøye seg med en mindretallsregjering bestående av Ap og Sp.

Det er ikke bare Ap som sliter med å få med seg nok LO-medlemmer. De nærmest rømmer fra Senterpartiet, hvor LO-andelen har sunket fra 18 til fire prosent på fire år. På den annen siden er det verdt å nevne at 12 prosent av LO-medlemmene peker på SV og at dette er to prosentpoeng opp­. Ap, Sp, SV og Rødt har samlet sett 52 prosent av LO-medlemmene i ryggen, 18 prosentpoeng lavere enn for fire år siden.

Tilbake til Arbeiderpartiets stilling: Høsten 2021 kvitterte daværende arbeidsminister Hadia Tajik kjapt ut de fleste av kravene som LO-kongressen samme vår hadde stilt. Skattefradraget for fagforeningskontingent ble økt, arbeidsmiljøloven ble endret slik at det ble strengere kriterier for midlertidige ansettelser og regelverket for innleie av arbeidskraft ble kraftig stammet inn. Videre ble det innført pensjon fra første krone. Bare for å nevne noe.

Statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre har også vært flink til å stille opp på fagforbundenes landsmøter. Det fagligpolitiske samarbeidet mellom LO-familien og Ap er svært godt, men dette slår dessverre bare i beskjeden grad ut i Arbeiderpartiets favør når LO-medlemmene skal avgi stemme ved valg.

Tilsynelatende kan dette misforholdet virke paradoksalt. Men årsaken er nok snarere å finne i det faktum at LO-medlemmene legger større vekt på andre faktorer. Økte priser, høy rente og dyr strøm er viktigst. At det meste av disse kostnadene skyldes forhold utenfor landets grenser, spiller liten rolle. Regjeringen får uansett skylda for at det nå er trange tider for mange.

De færreste har tålmodighet til å vente ett år eller to på bedre tider. Folk flest stemte derfor blått ved valget i høst, i en misforstått tro på at det skulle kunne gi både bedre velferd og mer å rutte med økonomisk. Glemt var de fagligpolitiske gjennomslagene som LO har fått. Dette må Ap legge til grunn når den politiske kursen fram mot 2025-valget skal stakes ut. Vanlige LO-medlemmer er som folk flest, i hvert fall nesten.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen