Utgiftene til folketrygden vil øke raskere enn veksten i norsk økonomi. Det viser en rapport fra Nav og Helsedirektoratet. En aldrende befolkning er hovedgrunnen, men slett ikke overraskende på basis av flere ulike prognoser de siste årene. Og det er selvsagt positivt at levealderen øker. Men det er andre utviklingstrekk i den ferske rapporten som bør bekymre. Det varsles nemlig høyere sykefravær og flere mottakere av arbeidsavklaringspenger.
Regjeringen har anslått at det neste år må brukes 651 milliarder kroner på ulike ordninger som sorterer under folketrygden. Dette er om lag en tredel av statsbudsjettets utgifter. I den nevnte rapporten kan vi lese at folketrygdens utgifter vil stige til 717 milliarder i 2032. Dette må betales ved å holde igjen på utgifter til andre gode formål. For å illustrere det økonomiske gapet bruker avdelingsdirektør Ole Christian Lien i Nav følgende eksempel: Det vil kreve at hver skattyter betaler 14.000 kroner ekstra i året i skatt.
Det lange fraværet er utfordringen.
Den mest effektive måten å komme bedre ut er å øke antallet yrkesaktive som faktisk er i arbeid. Arbeidslinja er altså løsningen. Og når levealderen øker og seniorer holder seg friske lenger, er det fornuftig å øke pensjonsalderen gradvis i tråd med signalene arbeidsminister Tone Brenna (Ap) har kommet med.
På denne bakgrunn er det urovekkende at sykefraværet øker. Det var naturlig at dette fraværet økte under pandemien. Så skulle vi tro at sykefraværet ville falle tilbake til «normalen» etter pandemien, men det skjedde ikke. Fraværet er på et høyere nivå enn før. Ved utgangen av tredje kvartal var sykefraværet 6,7 prosent.
[ Dagsavisen mener. Anbud til besvær. ]
Vi ser fortsatt en økning i diagnoser som er ettervirkninger av korona. Sykefraværet har økt mest i aldersgruppen 30-34 år, og mesteparten av økningen har sin årsak i psykiske lidelser. Fravær på grunn av psykiske lidelser utgjorde over 1,8 millioner tapte dagsverk i tredje kvartal.
Høyt sykefravær er en negativ faktor for samfunnet generelt og arbeidslivet spesielt. Eksperter må finne ut hvorfor flere unge har psykiske lidelser og ikke kan delta i arbeidslivet av den grunn. Videre må Nav, bedriftsledere og de tillitsvalgte arbeide aktivt for å redusere sykefraværet. Det er avgjørende viktig å få sykemeldte arbeidstakere tilbake i jobb snarest mulig.
[ Bjørn Olav Jahr: Å leve med løgnen. ]
Det er i første rekke det lange sykefraværet, ikke det korte, som er utfordringen. Staten tar i dag hele regningen for det lange sykefraværet. Bedriftene betaler for de 16 første dagene. En god løsning kan være å gi bedriftene et økonomisk medansvar for det lange sykefraværet. Som motstykke bør bedriftene slippe billigere unna i forkant, ved at denne betalingsperioden reduseres til for eksempel 10 dager.
På denne måten kan bedriftene få et insitament til å hanke inn arbeidstakere som har gått lenge sykemeldt. Dette er et gammelt forslag som gang på gang har blitt avvist. Ideen bør hentes fram fra skuffen og vurderes fordomsfritt med nye øyne.
Noen vil bruke det økte fraværet til å angripe den gode sykelønnsordningen. Da gjelder det å holde fast på at det skal være full lønn under sykefravær. Derfor er det i fagbevegelsens egeninteresse å få ned sykefraværet. Partiet Venstre vil innføre en moderat egenandel, og vi kan ikke utelukke at andre borgerlige partier slår inn på den samme linja. Disse kreftene vil få blod på tann dersom sykefraværet fortsetter å øke.
