Kommentar

Ungdommens råskap

Ungdommen gir faen. Det lover jo ikke godt. Men hvor har de det fra?

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Unge Høyre-leder Ole Svenneby har sjokkert mange med sin uttalelse om at «vi kan erklære generasjon Greta Thunberg død». I seiersrus over et vunnet skolevalg utbasunerte han triumferende sin analyse. Den er litt uelegant, kanskje, men slett ikke gal.

Den var nok heller ikke så impulsiv som man kunne tro. Han sa det flere ganger. At han i morgentimene onsdag tok rev i seilet på sin uttalelse og tok selvkritikk forandrer lite. Han sa det han sa med overlegg. Og det var lite å bakke tilbake på, egentlig, for Unge Høyres mann. Det var, dessverre, en presis beskrivelse. Greta Thunberg-generasjonen former ikke sin tid.

Hvorfor er vi så sjokkerte?

Ungdommene bryr seg verken om sosial likhet eller klima. Rød Ungdom er utradert i skolevalget, og landets tre røde partier får bare 30 prosent av stemmene. Sosialisme er ikke lenger kult. Landets profilerte miljøparti MDG fikk bare en tredjedel av de stemmene partiet fikk ved skolevalget i 2019. Men høyresida fosser altså fram. Ungdomspartiene til Høyre og Frp får til sammen over 40 prosent, hvilket er en dobling av oppslutningen. Med Venstres stemmer er det rent borgerlig flertall blant våre unge voksne i videregående.

Hvorfor er vi så sjokkerte? Over uttalelsen, over skolevalgets brottsjø med høyresympati fra våre unge og håpefulle? Fordi vi er skuffet. SVs tidligere leder Audun Lysbakken skriver på X/Twitter «Herregud. At antiklima har blitt en mobiliseringssak for høyresiden midt i klimakrisen er ganske vilt», og oppsummerer sikkert manges hjertesukk.

Men det er som i diktet til Jens Bjørneboe, vi kan være rystet over våre unge. Men det nytter lite å angripe en generasjon for sine holdninger uten å spørre, som dikteren gjør: «Kan De fatte og begripe hvor de har sin råskap fra?».

Ungdommens bevegelser reflekterer samfunnets. Tidenes mest progressive storting i 2021 har endt i noe som ligner en suppe av brilletyveri, habilitetsskandaler og dyrtid. Med et Arbeiderparti på vei mot et historisk nederlag i mandagens valg og et sug etter Erna. Venstresida har gått skoa av seg i prat om kjønn og kjøtt. Og det er forresten lenge siden ungdommen slutta å bry seg om klima. Flere undersøkelser har vist det samme. Apatien har tatt over. Eller kanskje pessimismen. For hva har de å se fram mot?

De fikk ungdomstida ramponert av en pandemi. Og verden de voksne før dem har skapt, består av katastrofer − klima, krig og et boligmarked mange bare kan glemme. Det er ingen håpefull verden de står på terskelen til. Og det lille håpet som er, ligger åpenbart ikke i venstresidas nye idealer, men i høyresidas materielle prat om penger, pensjon og plassering av kapital, om bolig, individ og studiepoengenes triumf. Det gjelder å passe på seg selv nå.

Det kan kanskje skuffe mange, men ikke pokker om vi skal være overrasket over at ungdomsopprøret kommer som en donert F-16 fra høyre.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen