Det var en svært lavmælt Bjørnar Moxnes som møtte pressen lørdag formiddag. Med hendene i lomma sa Rødt-lederen at han skammet seg, etter at det fredag ble kjent at han ble tatt i nasking på Gardermoen i midten av juni.
Politiet mener han handlet forsettlig, og Moxnes måtte betale et forelegg på 3000 kroner.
Det er ikke hver dag vi hører om en toppolitiker som stjeler. Nyheten satte derfor kommentarfeltene i sving, men til å begynne med var støtten til Moxnes nesten overveldende. Tyveriet fremsto som et uhell.
Moxnes sa selv at han var flau – og vi var flaue sammen med ham. Så flaue at det nesten sved i kinnene.
Men nasking? På høylys dag? Utført av en profilert politiker med millionlønn? I en av Norges best overvåkede butikker? Umulig.
«Dette kan skje selv den beste» og «dette kunne skjedd meg også», var budskapet som gikk igjen i sosiale medier. Om noe, så lurte en del av oss på hvorfor kommunisten hadde siklet etter solbriller fra Hugo Boss, storkapitalen selv.
«Dette kunne skjedd hvem som helst»-historien raknet i rekordfart
Vi liker jo å holde fast ved at folk er uskyldige til det motsatte er bevist. Detaljene som først kom fram, tilsa at dette absolutt kunne være snakk om et uhell. At han bare var distré.
At han trolig ble tatt med brillene på nesetippen, rett utenfor butikken.
Forklaringen til Moxnes underbygget dette: «Mitt ønske har vært å gjøre opp for meg. Jeg har jo gått ut av en butikk med briller uten å betale, så selv om det ikke var med vilje, er det ryddigst sånn», sa han til NRK på fredag.
Agurknyhet, lød derfor dommen i sosiale medier. Men dette var versjon 1 av saken. Som i politikerskandaler flest, kommer det gjerne en versjon 2, og da med detaljer som forverrer saken.
[ Beryktet helsehus: – Folk kommer hit og tror de er på hotell ]
I versjon 2 ble det kjent at Moxnes hadde lagt solbrillene i lomma. Da en vekter oppsøkte ham en halvtime senere, hadde tjuvgodset funnet hele veien inn til kofferten hans, og prislappen var tatt bort. Ifølge politikeren skjedde dette fordi han fikk panikk.
Panikk eller ikke. Forklaringen om en mann som «bare ville gjøre opp for seg», hang plutselig ikke på greip. «Dette kunne skjedd hvem som helst»-historien raknet i rekordfart.
Som om ikke det var nok: Lørdag ettermiddag ble vi kjent med versjon 3 av historien. Da kom det fram at Moxnes også snakket usant da han fortalte at «det ikke var rom for noen bortforklaringer» da han ble konfrontert av vekteren.
Men ifølge VG skal Moxnes derimot først ha benektet å ha tatt brillene, og etter hvert blitt med en vekter bort fra stedet.
[ Lars West Johnsen: Jakten på rød september ]
Rødt-toppen har dermed ikke bare begått den klassiske politikertabben, altså å ikke fortelle hele sannheten. Han har også løyet. Alle som lot tvilen komme Moxnes til gode i første runde av solbrille-gate, har nå grunn til å føle seg lurt.
Mange av oss kunne jo begått feilen slik den framsto i versjon 1 av historien. Men ville ikke panikken fått de aller, aller fleste til å haste tilbake til butikken og gjøre opp for seg? Og er ikke sjansen særdeles stor for at butikkpersonalet da svarer med å takke og tilgi?
Nå bør det ikke komme noen versjon 4 eller 5 i sagaen om solbrillene.
Hva som egentlig foregikk i Moxnes sitt hode, kan ingen vite. Det er ikke vits å spekulere i. Spørsmålet er hvorfor ryggmargsrefleksen hans ikke kicket inn. Eller om han har ryggmargsrefleks overhodet.
Moxnes er folkevalgt til vår lovgivende forsamling, Stortinget. Da er det undergravende når han selv bryter loven, og prøver å komme unna med det. Det er dette som skaper mistillit og politikerforakt, enten det handler om triksing med pendlerboliger, inhabilitet eller – ja, nasking.
Politikerne lever av tilliten fra folket, og her i Norge er vi i utgangspunktet svært tillitsfulle. Men tilliten kommer ikke gratis, det har pendlerbolig-sakene vist oss.
I Norstats meningsmåling for Aftenposten svarte hele 65 prosent at de har fått «litt» eller «mye» mindre tillit til norske politikere, etter avsløringene i fjor høst.
På pressemøtet lørdag ble Moxnes spurt om han har den «rette karakter» til å fortsette som partileder. På det spørsmålet svarte han «jeg vet ikke», og sa at dette er opp til partiet og medlemmene å vurdere.
En rekke Rødt-kolleger sier at de fortsatt har tillit til partilederen. Spørsmålet nå er om velgerne har tillit til ham. At Moxnes selv er usikker på egen karakter, er jo ikke særlig betryggende. Ikke minst er dette svært uheldig for partiet som skal kapre velgernes tillit før høstens valg. Mange rødgrønne flertall står allerede på spill.
For Bjørnar Moxnes og Rødt sin del, bør det ikke komme noen versjon 4 eller 5 i sagaen om solbrilletyveriet.