Kommentar

Sjåvinistiske menn og kravstore kvinner?

Mange mener mye om alle som ikke er der når damene spiller kamp. Det er faktisk bare å møte opp selv.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

I helga sparket norsk fotball i gang for i år, med første seriekamp i Trondheim. Rosenborg feide over Stabæk, som vanlig.

Men mye var uvanlig. Det var noen hundre tilskuere på plass på stadion. Og ingen spilte tromme, blusset eller sang kampen gjennom for å hjelpe laget fram til seier.

Lista over mennesker i mitt liv som er viktigere enn Nils Arne Eggen, er ekstremt kort

For min egen del har jeg brukt en god del timer på Rosenborg Ballklub i helga. Men jeg så ikke den første seriekampen på TV. Jeg fikk ingen meldinger underveis om hårreisende dommeravgjørelser eller flotte mål, heller.

Det var jo damene som spilte første seriekamp. RBK Kvinner. Bare damene, holdt jeg på å si.

Den siste uka har mange sagt mye dumt om fotball og mannssjåvinisme etter at NRK sendte dokumentarserien «Kampen», om da Rosenborg tok publikumsrekorden for kvinnefotball i Norge i en hjemmekamp mot Brann.

Diskusjonen har handlet om alle som ikke var på kampen. For eksempel et større antall av Rosenborgs syngende supportere. Det har skapt raseri. Hvordan våger de å kalle seg RBK-supportere – og så møter de ikke opp når damene spiller?

NRK laget saken «RBKs supporterklubb vil ikke støtte damelaget».

I podkasten «Heia Fotball» mener programlederne at «det hadde vært så lett» for Rosenborg-supporterne å stille opp, og ga Rosenborgs supporterklubb en «not» i panelet sitt.

Adresseavisens kommentator skrev en tekst om «Fotballidioter som ikke skjønner seg på damer», der han frykter at supporterne skal bli «RBKs 12. gubbe».

Selv rister jeg litt oppgitt på hodet. Og våger å komme med to påstander som tåler å henge sammen:

1. Jeg håper av hele mitt hjerte at RBK kvinner og alle de andre fotballspillende damene der ute lykkes med å skape folkefest og stor stemning.

2. Jeg kommer trolig ikke til å bidra stort for at RBK Kvinner skal komme seg dit.

Jeg står der på kamp og synger, brøler, banner og jubler. Men ikke for damene

Jeg er Rosenborg-supporter. Jeg vil anslå at 20 prosent av samtalene mine handler om RBK. Sommerhalvåret planlegges rundt terminlista. Jeg drar kort og langt for å se kampene.

Lista over mennesker i mitt liv som er viktigere enn Nils Arne Eggen, er ekstremt kort.

Jeg står der på kamp og synger, brøler, banner og jubler. Men ikke for RBKs damer.

Det er ikke damenes skyld. De fortjener all den støtten de kan få.

Men: Når jeg bruker så mye tid og krefter, skyldes det et livslangt forhold, skapt i barndommen og dyrket over tiår. Jeg får ikke samme fot for et nytt lag bare fordi det tradisjonsrike damelaget Trondheims-Ørn bytter navn og drakter og nå er innlemmet i Rosenborg Ballklub.

Jeg blir ikke mer entusiastisk av at de største sponsorene til klubben min presset på for en fusjon – fordi det ser bra ut for disse sponsorene å presse på for damelag. Jeg kan ikke se at noen av dem har planer om å øke sponsorbeløpet slik at damelaget får et budsjett som virkelig monner.

Den jobben må noen andre ta. Sponsorene og andre gode krefter vil bare ha damelag, de. Og stemning og tusenvis av tilskuere. Kan det være så mye å be om, da?

Det har tatt hundre år å bygge opp kulturen rundt Rosenborg Ballklub. Og Viking, eller Brann. Det har tatt 30 år å bygge et skikkelig supportermiljø i Trondheim. 30 år og en voldsom innsats fra flere ildsjeler, med meg som gratispassasjer i utkanten.

Det alle som mener så mye om manglende supporter-innsats på damekampene tydeligvis ikke skjønner, er at dette er noe folk bruker fritida på. Man kan ikke kreve at disse samme menneskene skal bruke enda mer av fritida si, bare fordi damene fortjener det.

Det finnes mange gode saker som fortjener mer enn de får.

Damefotballen satses på. Det er like flott som det er påkrevd. Når de største klubbene i Norge nå har etablert egne damelag (eller slukt gamle lag, som i tilfellet Rosenborg), må de gjøre den møysommelige jobben det er å danne en kultur rundt disse lagene.

Det er vanskelig å ønske grasrotengasjement rundt noe som ikke har røtter. Skal kvinnefotballen virkelig lykkes, kan den ikke basere seg på kunstgrasrota det er å shame supportere til å møte opp.

Jeg håper den dagen kommer at jeg gleder meg til å se RBK Kvinner på samme måte som herrene. At jeg må planlegge livet mitt rundt dobbelt så mange Rosenborg-kamper som nå.

Jeg regner med at gutta i «Heia Fotball» og kommentatorene til Adresseavisen tar jobben det er å bygge opp den kulturen. Og alle de andre som har snakket så høyt om å «svikte damene» den siste uka.

Det er bare å møte opp og synge det. Så lover jeg å møte opp etter hvert, jeg også.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen