Nesten uansett hvilken statsråd som møter i Stortingets spørretime, vil den politiske debatten før eller senere ende opp som et gruppeseminar om den store strømkrisen som har hjemsøkt vårt land.
Onsdag var det statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) som hadde fått rollen som regjeringens energipolitiske talsperson. Landets fremste opposisjonspolitiker, Høyre-leder Erna Solberg, var der ikke. Hun hadde allerede lagt inn et møte i Sandefjord i kalenderen da det ble klart at Støre kom i spørretimen. Solberg holdt på sine opprinnelige planer. I stedet var det hennes partifelle Nikolai Astrup som forsøkte å skape elektrisk stemning.
Les flere kommentarer fra Hege Ulstein
Vel. Sikringen røyk ikke, for å si det sånn.
Da daværende stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl (Ap) på nittitallet foreslo å innføre en spontan, muntlig spørretime i tillegg til den skriftlige, var ønsket at det skulle skape mer engasjement og temperatur, og at velgerne kunne få se politikerne i et mindre forutsigbart og forhåndstygd ordskifte. Mer spontanitet, færre ferdigskrevne talepunkter. Nyvinningen fikk en pangstart høsten 1996, da Gro Harlem Brundtland ba om ordet ved møtets begynnelse for å annonsere sin avgang som statsminister. Til forbløffelse for absolutt alle bortsett fra henne selv og en liten håndfull betrodde medarbeidere.
Jeg blir ikke blitt overrasket dersom regjeringen Støre i løpet av ganske kort tid sørger for at Statkraft tar rollen som bjellesau i markedet for fastpriskontrakter
Møtet ble hevet etter fem minutter. Norge var i sjokk.
Det var da. Nå er det lenge siden det skjedde noe spontant i spontanspørretimen. Onsdagen var intet unntak. Bortsett fra en hel røys av morsomme ordspill om at regjeringen vil snu alle steiner i den evige jakten på billigere strøm, og hva slags småkryp de kan finne eller ikke finne under disse steinene, var det lite nytt.
[ Mode Steinkjer om Shabana Rehman: Frihetens fremste fanebærer ]
I denne disiplinen vant for øvrig Sofie Marhaug fra Rødt konkurransen om det mest originale bidraget. Hun mente å vite at hvis man snur en stein og legger den tilbake på plass, legger det bare stein til byrden. Her må Rødt heve ordspillskompetansen sin betydelig, og det haster. Hvis du skal legge stein til byrden, kan du ikke legge steinen fra deg igjen slik Marhaug hevder. Da må du faktisk bære den med deg videre.
Utenfor stortingssalen skjer det mer spennende ting. Spillet om strømstøtte til bedriftene har beveget seg videre, og nærmer seg nå finalen. På det ene laget har vi regjeringen, som står hardt på at fastprisavtaler er løsningen for næringslivet. På det andre laget er det innbyrdes kamp mellom strømleverandørene som skal tilby disse avtalene, og bedriftene som skal etterspørre dem. Fortsatt er tilbudet for dårlig, og etterspørselen for lav. Bedriftene sier de heller vil ha penger fra Mor Stat. Men får de det, vil det kunne undergrave fastprismarkedet, som nå har beveget seg langt i riktig retning og begynner å nærme seg et nivå der prisene er på nivå med slik de var før krigsutbruddet.
[ Benedicte Bull: Planene om å storme Brasilia var godt kjent. Hvorfor ble ikke angrepet avverget? ]
Statkraft er en av de største tilbyderne i det norske kraftmarkedet, og Europas største leverandør av fornybar energi. Selskapet er hundre prosent eid av staten. Statsråden som har ansvaret for dette eierskapet, er Jan Christian Vestre (Ap) – samme mann som har foreslått, innført og argumentert hardt for fastprisavtaler som den beste løsningen for næringslivet.
Paradoksalt nok er Statkraft likevel ikke det selskapet som tilbyr de beste fastpriskontraktene til norske bedrifter. Hvorfor ikke? Vi har her å gjøre med et statlig selskap, med enorm markedsmakt, der eierskapet forvaltes av en sosialdemokrat som har aktivt eierskap som et uttalt, politisk mål. For regjeringen er dette det desidert mest skjebnetunge politikkområdet. Forfatter Jan Kjærstad har gått så langt som å spørre om strømprisene kan bli Arbeiderpartiets undergang.
Opposisjonens strømfiksering kan tyde på at de håper Kjærstad får rett. Hva kan Støre og regjeringen gjøre for å forhindre det?
Her finnes ingen enkel oppskrift. Men jeg blir ikke overrasket dersom regjeringen Støre i løpet av ganske kort tid sørger for at Statkraft tar rollen som bjellesau i markedet for fastpriskontrakter til bedrifter, ved å gjøre sin del av jobben for at tilbudet kommer ned på et nivå som er interessant for norsk næringsliv. Vestre har vist at han ikke nøler med å bruke statens eierskap hvis han mener det er riktig. Et foretaksmøte med Statkraft for å få regjeringens viktigste tiltak for å sikre forutsigbare strømpriser til å virke skikkelig, kan neppe anses som utenkelig.
Jeg ville i alle fall satt mer penger på det enn på at regjeringen gir etter og bevilger flere titalls milliarder i subsidier i stedet.
[ Rødt Nordland går hardt ut mot Bjørnar Moxnes ]