«Om noen ønsker å korrumpere det norske valget, vil det være veldig lett. Og ingen vil være i stand til å finne ut av det». Det sa den prisbelønte gravejournalisten Carole Cadwalladr da hun besøkte Norge tidligere denne uka. Hun er mest kjent for avsløringen av Cambridge Analytica, et firma som misbrukte sosiale medier til påvirkningsaksjoner før Brexit-avstemningen i 2016. Den endte med at Storbritannia gikk ut av EU, og havnet i et politisk kaos vi ennå ikke har sett slutten på.
Dessverre har Cadwalladr helt rett. For å si det med Politiets sikkerhetstjeneste (PST): «Flere av etterretningstjenestene som opererer i landet vårt, har som oppgave å påvirke politiske beslutninger».
Vindmøller på land, bompenger, rovdyrpolitikk, innvandring, kulturkrig, klima, transdebatten og #metoo er alle mer eller mindre interessante kandidater.
Da Cadwalladr holdt TED-foredraget Facebook’s role in Brexit – and the threat to democracy i 2019, understreket hun at «det handler ikke om høyre eller venstre, om ja eller nei til EU, eller om Trump eller ikke Trump – det handler om hvorvidt vi kan ha frie og rettferdige valg i det hele tatt».
Les flere kommentarer fra Hege Ulstein
Dette er et helt grunnleggende premiss: Å motarbeide desinformasjon handler om å motarbeide desinformasjon. Det handler ikke om å motarbeide de standpunktene eller debattene desinformasjonen prøver å kidnappe, slik enkelte har fått seg til å tro etter at FFI i forrige uke la fram en rapport om tenkte trusselscenarioer mot det norske demokratiet.
Et eksempel: Kvinnebevegelsen som reiste seg i protest etter USA-valget i 2016. Den store Women’s March, der flere millioner deltok verden over, var en kraftfull protest mot Donald Trumps kvinnefiendtlighet og antifeminisme. Etter hvert gikk hele bevegelsen i oppløsning på grunn av indre rivninger. Tidligere i høst ble det kjent at forskere har gjort interessante funn: Russiske nettroll gikk bevisst inn i bevegelsen og eskalerte allerede eksisterende spenninger og konflikter, blant annet mellom svarte og hvite feminister i USA. Til slutt hadde konfliktnivået bitt så høyt at hele bevegelsen kollapset.
[ Jo Moen Bredeveien: Kulturkrigen om Europa ]
Ingen har påstått at forskerne bak disse funnene er antifeminister, rasister eller begge deler. Heller ikke journalister eller kommentatorer som har skrevet om saken, er blitt beskyldt å for å forsøke å gjøre feminister eller antirasister til medløpere for Russland og Putin. Selvsagt ikke. Det ville ha vært spinnvilt.
Det er ikke vanskelig å liste opp polariserte debatter også her i Norge som kan være fristende å korrumpere for en fremmed makt: Vindmøller på land, bompenger, rovdyrpolitikk, innvandring, kulturkrig, klima, transdebatten og #metoo er alle mer eller mindre interessante kandidater. Men størst av dem, om så ofte ellers i Norge, er europadebatten. Den har også den ekstra faktoren, at et splittet Vesten, preget av isolasjon og nasjonalisme, vil være en svakere motstander og et lettere bytte for Russland eller Kina.
EØS-motstandere, med Senterpartiet og avisa Klassekampen i spissen, forsøker å undergrave forskningen.
Da Kommunaldepartementet bestilte en rapport om uønsket påvirkning av valg i Norge, var det derfor ikke så overraskende at forskerne fra FFI tillot seg å velge nettopp en debatt knyttet til EØS/EU som et mulig scenario for slik påvirkning. Det har ført til at EØS-motstandere, med Senterpartiet og avisa Klassekampen i spissen, forsøker å undergrave forskningen.
Oppdragsgiveren, kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) nektet å publisere rapporten på departementets hjemmesider. Klassekampen har gitt ham helhjertet støtte, blant annet i flere lederartikler.
Aktører som driver med desinformasjon, ønsker gjerne å oppnå tre ting: Forvirring, mistillit og splittelse. De som ikke forstår dette, kan dessverre komme i skade for å levere på alle tre punktene. Selv om det sikkert ikke var det de ville.
[ Linda Noor: Det hjelper ikke kvinnene i Iran å diskutere hijab i Norge. ]
Eksemplene på vellykkede desinformasjonskampanjer er deprimerende mange. Verden over har valg og andre politiske prosesser kortsluttet i hopetall. Under koronapandemien døde et ukjent antall mennesker helt unødig fordi de trodde på konspirasjonsteorier om vaksinene og derfor ikke tok dem. Om dette skriver PST i sin siste trusselvurdering: «I løpet av det siste året har aktører med tilknytning til russiske og kinesiske styresmakter spredt feilinformasjon og konspirasjonsteorier om koronapandemien. Selv om vi ikke har sett slike kampanjer særskilt rettet mot et norsk publikum, er nordmenn mest sannsynlig blitt eksponert for globale desinformasjonskampanjer i regi av russiske og kinesiske aktører».
Det er viktig å forstå og kjenne igjen propaganda og desinformasjon. Det burde Klassekampen vite, som tidligere i år måtte beklage at avisa hadde vært for godtroende i møte med Russlands løgner i forkant av angrepet på Ukraina. Når det gjelder kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik, er han nødt til å heve sitt eget kunnskapsnivå om disse mekanismene betraktelig, for eksempel ved å lytte mer til forskere. I alle fall dersom han forventer at vi skal ha tillit til ham som den øverste politiske ansvarlige for avviklingen av valg i Norge.
[ Selma Moren: Ta det som en kvinne ]
Forfatter og journalist Walter Lippmann sa en gang at der alle tenker likt, tenker ingen. Uenighet, konflikter og harde debatter er blant de viktigste kjennetegnene ved et åpent og fritt demokrati. Det kan føles ubehagelig og tøft, men så lenge vi holder oss til faktabasert diskusjon og ligger unna sjikane, trusler, mistenkeliggjøring, ærekrenkelser og vold, er det et udelt gode, – og en forutsetning for ekte folkestyre.
Å bekjempe desinformasjon handler altså ikke om å mistenkeliggjøre helt legitime politiske standpunkter – som for eksempel at man ønsker å melde Norge ut av EØS – slik Senterpartiet og Klassekampen ser ut til å tro.
Det handler om å skape bevissthet om at fiendtlige aktører forsøker å misbruke vår frie debatt, ved å flytte den politiske samtalen bort fra fakta og inn i konspirasjonståka.
[ Det er opplagt at presidentvalget i 2024 i verste fall kan utløse et regelrett statskupp ]
[ Ola Borten Moe har ikke tatt innover seg hvordan hybrid krigføring virker ]