De fleste har blikket stivt rettet mot Representantenes hus og Senatet under tirsdagens mellomvalg i USA. Den største thrilleren har følgende tagline: Mister Demokratene flertallet i ett eller begge kamrene i Kongressen?
Det vil i så fall ha enorm betydning. Også for det viktigste og helt grunnleggende stridsspørsmålet ved dette valget: Selve demokratiet. Se ikke bort fra at dersom det blir dobbelt republikansk flertall i Kongressen, og mange nok av de nye representantene er valgfornektere som tror på Den store løgnen om at presidentvalget i 2020 ble stjålet fra tidligere president Donald Trump, kan det ende med at den sittende presidenten Joe Biden stilles for riksrett. Det kan også ende med at USAs helt avgjørende støtte til Ukraina i krigen mot Russland trekkes tilbake eller svekkes betraktelig. Det er garantert en av de viktigste grunnene til at russiske nettroll har våknet fra dvalen i forkant av valget.
[ Hege Ulstein: I møte med desinformasjon, er kunnskapsfornektelse det siste vi trenger. ]
I tillegg er det opplagt at presidentvalget i 2024 i verste fall kan utløse et regelrett statskupp. MAGA-republikanerne i ett eller begge kamre kan, dersom de er i flertall, nekte å godkjenne valget, og i stedet innsette valgtaperen, for eksempel Trump, som president – i strid med valgresultatet. Slik det ble gjort forsøk på i 2021.
Slaget om hvilket flertall som bestemmer i 2024, står nå.
Men et mellomvalg i USA er så mye mer enn de store valgene på føderalt nivå. I dag velges også guvernører i 36 delstater. I tillegg skal flere delstater velge representanter til viktige, lokale posisjoner innen politikk, administrasjon og rettsvesen – som dommere, sheriffer, lokale «justisministre» og medlemmer til parlamentet på delstatsnivå, for å nevne noe. Til sammen dreier det seg om hundrevis av små og mellomstore valg.
Kampen for og mot demokratiet er ikke ett, sentralt slag som foregår ett sted i ett øyeblikk. Det er en kamp som foregår overalt og hele tiden.
Parallelt med oppkjøringen til mellomvalget, har en annen viktig og gruoppvekkende politisk prosess pågått i USA: Den særskilte komiteen i Representantenes hus som gransker angrepet på Kongressen 6. januar 2021 har hatt flere høringer – og de har gjort skremmende funn. Noen av dem spektakulære, som at Donald Trump skal ha grepet etter rattet i bilen han satt i for å tvinge sjåføren til å kjøre ham til Kongressen 6. januar, der den ekstreme og voldelige mobben han hadde egget opp var i ferd med å storme bygningen.
Andre funn er mer nøkterne. Men djevelen ligger ofte i detaljene. 6. januar-komiteen har avdekket eller kastet nytt lys over allerede kjente forsøk på å bruke ulike institusjoner for å sette det demokratiske valgresultatet til side. Disse forsøkene mislyktes. Grunnen til at de mislyktes, var at lokale dommere, folkevalgte og tjenestemenn i hopetall ikke lot seg presse eller manipulere til å undergrave demokratiske prosesser.
[ Trygve Svensson: America vs. America ]
Noen av dem er godt kjent, som den republikanske statsgeneralsekretæren i Georgia, Brad Raffensperger. Ved presidentvalget i 2020 var Georgia en av delstatene som hadde gått til Demokratene og Joe Biden med svært knapp margin – under 12.000 stemmer. Donald Trump kontaktet Raffensperger på telefon og ba ham «finne 11.780 stemmer» – altså å produsere akkurat nok falske stemmesedler til at Trump feilaktig kunne kåres til vinner.
Raffensperger nektet. Det gjorde også speakeren i delstatsforsamlingen i Arizona, republikaneren Rusty Bowers da Trump ba ham sende falske valgmenn til Washington 6. januar, i stedet for de legitime valgmennene som hadde fått et mandat fra velgerne. Dommerne som skulle ta stilling til de over 50 feilaktige søksmålene Trump anla mot det han mente var valgjuks, avviste også forsøkene på å misbruke rettsapparatet til åpenbart grunnløse påstander. Over hele USA har lokale politikere, tillitsvalgte og domstoler stått imot. Før 6. januar – og etter, når rettsvesenets mange små tannhjul har sørget for at forsøk på kupp, voldelige angrep på demokratiet, sabotasje av rettsprosesser og spredning av løgn får konsekvenser.
Les flere kommentarer fra Hege Ulstein
Andre er mindre kjent, som for eksempel to medlemmer av valgstyret i Georgia – demokraten Helen Butler og republikaneren Baoky Vu. Etter at de protesterte mot Trumps løgner om 2020-valget er de blitt fjernet fra valgstyret.
Trumps tidligere rådgiver, Steve Bannon, som nå er dømt til fire måneders fengsel og 65.000 kroner bøter for forakt for Kongressen fordi han nektet å vitne for 6. januar-komiteen, er blant dem som har innsett dette. Tidligere har han skissert hvordan MAGA-republikanerne skal bruke institusjoner helt nede på mikronivå for å få fotfeste: En strategi er å ta kontroll over skolestyrer, og derigjennom bestemme hva barna skal lære om evolusjon, rasisme og seksuelle minoriteter – for eksempel.
[ Kjetil Staalesen: Når jobben blir solgt ]
En annen metode går under navnet «precinct strategy». Ved å rekruttere en horde av MAGA-republikanske valgmedarbeidere som går inn som frivillige til å overvåke valg, telle stemmer og sjekke manntall, kan det republikanske partiet sørge for at flere stemmelokaler og valgprosesser ender i fullstendig kaos – fortrinnsvis i demokratiske valgkretser i vippestater, som for eksempel storbyen Detroit i Michigan.
Deretter kan «vennligsinnede» advokater ta saken videre i systemet med påstander om valgjuks – og så vil de, etter planen – få medhold i sine grunnløse krav om å underkjenne resultatet, fordi lokale domstoler og folkevalgte organer også er dominert av valgfornektere.
Rettsvesenets mange små tannhjul har sørget for at forsøk på kupp, voldelige angrep på demokratiet, sabotasje av rettsprosesser og spredning av løgn får konsekvenser.
Ifølge nettstedet Politico har det radikaliserte, republikanske partiet trent opp valgmedarbeidere i denne teknikken. Planen er åpenbar: Å vinne uansett. Enten ved å vinne valget – eller ved å sette det til side dersom man taper.
Lista over alle planer, strategier og plott for å oppnå nettopp det er ufattelig lang, og det er hele poenget: Kampen for og mot demokratiet er ikke ett, sentralt slag som foregår ett sted i ett øyeblikk.
Det er en kamp som foregår overalt og hele tiden. I USA er dette skremmende overtydelig. Men det er sant alle andre steder – også her.