Kommentar

Stigma like farlig som sykdom

LGBTQ+ måtte slåss mot diskrimineringen av HIV og AIDS-rammede menn på 1980-tallet. Denne arven kan bety at homofile som blir smittet av apekopper får målrettet hjelp, og at vi slipper unna en ny pandemi.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Bevisene er soleklare: En artikkel i New England Journal of Medicine forrige uke som så på smitte i 16 land mellom april og juni i år, fant at 98 prosent av apekopp-tilfeller var å finne hos homofile eller biseksuelle menn. I Norge er det registrert 46 tilfeller, der alle smittede er menn.

23. juli fastslo Verdens helseorganisasjon (WHO) at apekopper er en global helsekrise. Men:

«Stigma og diskriminering kan være like farlig som hvilket som helst virus, sa generaldirektør for Verdens helseorganisasjon (WHO) Tedros Adhanom Ghebreyesus, da han nylig la fram fakta rundt spredningen av apekopper.

Organisasjoner og miljøer som jobber med rettighetene til LGBTQ+ har mottatt denne informasjonen med stoisk ro og spredt konstruktiv informasjon innad i egne rekker.

I Norge sa daglig leder Rolf Martin Angeltvedt i Helseutvalget til NTB i går at «Det er ikke tilfeldig hvem som får hiv, og derfor kan vi heller ikke late som det er det. Det samme gjelder apekopper. Det er helt urettferdig, men det må vi forholde oss til.»

Helseutvalget er en stiftelse som arbeider helsefremmende og sykdomsforebyggende overfor lesbiske, homofile, bifile samt andre kvinner og menn som har sex med personer av samme kjønn.

Miljøene rundt LGBTQ+ kan stå stødig i fakta, sammen med krav om at disse følges opp med helsehjelp og prioritert plass i vaksinekøer.

Miljøene rundt LGBTQ+ kan stå stødig i fakta, sammen med krav om at disse følges opp med helsehjelp og prioritert plass i vaksinekøer. Det kan de gjøre, fordi generasjonen før dem tok kampen mot stigmatiseringen av hiv og aidssyke, der det i mange år var motsatt politikk som gjaldt, med Ronalds Reagans USA som et skrekkens eksempel: Menn som hadde sex med menn og ble dødssyke, fikk ikke alltid den helsehjelpen de trengte, nettopp fordi de var menn som hadde sex med menn.

AIDS og HIV-historien er et eksempel på akkurat hva samfunn og politikere ikke skal gjøre. Diskriminering og hysteri medførte at de rammede verken fikk den medisinske hjelpen eller støtten de trengte. Det førte også til at viruset fikk spre seg langt utover det som var nødvendig, med tilhørende død og lidelse og en stigmatisering rundt smitten HIV-rammede til dags dato kan slite med.

AIDS og HIV-historien er et eksempel på akkurat hva samfunn og politikere ikke skal gjøre. Diskriminering og hysteri medførte at de rammede verken fikk den medisinske hjelpen eller støtten de trengte.

Det meste gikk galt under HIV-epidemien, unntatt den utrettelige kampen mot diskrimineringen, som verden i dag høster fruktene av. Men det burde vært unødvendig, og er en skamplett i vestens helsehistorie.

I dag er det slik WHO-sjefen selv sier:

Dette utbruddet kan stanses hvis de rette strategiene settes inn mot de rette gruppene. WHO mener verden må sette inn effektiv hjelp og informasjon som både beskytter helsen, menneskerettighetene og verdigheten til gruppen som rammes. Hvis diskriminering skjer, skjer også det at smittede ikke tør å stå fram og søke hjelp, og dermed er apekoppene i fri dressur blant oss alle. Det er derfor viktig at myndigheter og medmennesker trygger våre homofile brødre i at det trygt kan søke hjelp uten fare for diskriminering, og at de er i sin fulle rett til å kreve den medisinske hjelpen som trengs.

Apekopper er ingen lek. Det er feber, hodepine, og utslett som kan være ekstremt smertefullt. Det kan bety komplikasjoner og sykehus for noen, selv om de fleste slipper unna med milde symptomer. WHO har kun registeret fem dødsfall blant 16.000 smittede i 75 land. Europa er så langt hardest rammet.

Det er verdt å huske på at apekopper kommer inn i en verden med reaksjonære politiske tilbakeslag i mange land, inkludert LGBTQ+ sine rettigheter. Det finnes ytterliggående bevegelser og partier i hele Europa som sauser sammen dette med rasisme og antifeminisme, i forsøk på å avlede folks raseri mot ulikheter og fattigdom ved å peke ut syndebukker. Også i USA har dr. Ashish Jha, som er rådgiver ved Det hvite hus, sett seg nødt til å advare mot at noen vil bruke apekopper for å fremme homofobi eller transfobi.

Det er verdt å huske på at apekopper kommer inn i en verden med reaksjonære politiske tilbakeslag i mange land, inkludert LGBTQ+ sine rettigheter.

LGBTQ+ fremdeles mangler fremdeles fundamentale rettigheter i svært mange land. Mange opplever diskriminering selv i land med rettigheter på plass. Derfor må kunnskap om smittespredning følges opp med tiltak fra myndigheter, miljøene selv og helsevesenet. Akkurat som med covid-19 og hiv er det en fare for at apekopper vil ramme de svakeste hardest, ikke minst blant innvandrere som ikke har papirene i orden og derfor ikke våger søke helsehjelp. Disse må trygges nå.

Rolf Martin Angeltvedt i Helseutvalget forteller at de blant annet har laget annonser på Grindr, en sjekkeapp for homofile, biseksuelle og transpersoner og rekruttert unge homofile menn og transpersoner som frontet budskap om åpenhet rundt apekopper. «Det er ikke er noe å skamme seg over», sier han korrekt.

Anklager om skam kan vi spare på, og håpe vi slipper bruke. De eneste som fortjener potensiell skam er folk som bidrar til diskriminering av apekopp-smittede, eller myndigheter som ikke gir god helsehjelp til utsatte grupper.

Vi får håpe vi slipper 1980-tallet på nytt. Sannsynligvis gjør vi det, takket være kampen andre tok for HIV-smittede brødre da og i all tid etterpå. Apekopper kan vise oss hvor viktig det er at vi kjenner vår LGBTQ+ historie og mer enn det: Lærer av den.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen