Vi er ikke alltid enige om hva som er statens oppgaver. Noen ønsker seg en stor stat som eier det meste og styrer også økonomien etter folkeflertallets ønsker, mens andre vil ha en stat som bare sørger for det aller mest grunnleggende. Slikt kan vi krangle om.
Akkurat nå har vi mer prekære problemer. For nå har vi en stat som ikke klarer å skaffe befolkningen pass. Smak litt på den: Staten klarer ikke å skaffe befolkningen det dokumentet som stater krever at befolkningen besitter for at vi skal kunne reise over landegrenser. Det er faktisk akkurat like absurd som det høres ut.
Rundt klokka halv to går politibetjenter rundt i lokalet og deler ut is til alle som venter på pass
Ekstra ille blir det når denne situasjonen oppstår etter at vi har vært «innestengt» i Norge i to somre nå, på grunn av pandemien. I år skulle nordmenn ut på tur! Men nei. Den som ikke har en avtale om passtime nå, kan bare glemme å reise før utpå høsten, i beste fall. Eller kjøpe passtimen for noen tusen kroner på finn.no.
På politistasjonen på Grønland i Oslo er det et salig kaos en mandag i mai. De heldige som har klart å booke en passtime på internett, må tåle å vente i timevis. Folk klamrer seg til kølappen sin som om det var det mest dyrebare dokumentet i hele verden. De aller heldigste som har fått beskjed om at passet kan hentes, må møte tidlig. Politiet har ikke kapasitet til å dele ut pass utover dagen.
[ Bjørn Sæbø: Nato og juksepasifismen ]
Det går så mange arbeidsdager med til å vente på det forjettede lakserosa dokumentet at det trolig vil merkes på produktiviteten i arbeidslivet. Det er frustrasjon i alle ansikter. Mange er rasende. Den stakkars vekteren i resepsjonsområdet prøver å forklare som best han kan, men ender alle samtaler med en variant over temaet «Jeg jobber ikke med pass, jeg bare sitter her».
Rundt klokka halv to går politibetjenter rundt i lokalet og deler ut is til alle som venter. Det er hyggelig. Og det er helt merkelig. Hvordan har Norge, et av verdens mest avanserte samfunn, havnet her?
Svaret på det er litt avhengig av hvem du spør. Vi lever i en tid der alt er enkeltindividets ansvar (og fortjeneste). Det mangler selvsagt ikke dem som mener at vi medborgere får skylde oss selv. Dette burde vi ha tenkt på og søkt i fjor, sier de, og glemmer at små barn må ha nytt pass hvert andre år. Jojo, men hvem søker pass først nå, når ferien begynner om fem uker?
Men dette begynte jo ikke nå. Allerede i mars hasteinnkalte justisministeren produsenten av norske pass til et krisemøte. Og allerede i januar var det så vanskelig å få passtime i Oslo at jeg og mine bestilte i Trondheim. Historiene er mange om folk som drar både kort og langt vekk fra det sentrale Østlandet for å sikre seg et pass. Heldig er den som har midler til slikt.
[ Dagsavisen mener: Fastlegene må prioriteres ]
Selvsagt: Når så mange søker samtidig etter koronaårene, blir kapasiteten sprengt. Det kunne man jo forvente at staten tok høyde for. Men den som forventer slikt, glemmer hvilken tid vi lever i. Det er ikke så mye den norske staten kan gjøre med situasjonen, for passproduksjon er ikke lenger noe den norske staten befatter seg med. Det er satt ut til andre.
Det franske selskapet Thales produserer våpen og overvåkingssystemer – og våre norske pass. Overfor Thales er det ikke så mye mer vi kan gjøre enn å hasteinnkalle. Som justisministeren altså gjorde i mars, uten at det fikk særlig effekt.
Thales på sin side viser til mangel på enkelte materialer til produksjonen. Passene våre inneholder elektroniske brikker med høy sikkerhetsgrad. Disse må spesialbestilles for Norge, kan Politidirektoratet (POD) fortelle på spørsmål om det ikke finnes veier rundt dette. Avtalen med Thales ligger fast: «En produksjonsavtale for pass og ID-kort er en omfattende prosess med høye sikkerhetskrav. Å etablere ny produksjonsordning vil være en prosess som vil vare i lang tid og vil ikke avhjelpe situasjonen vi er oppe i nå», skriver POD i en e-post. Direktoratet avviser dessuten muligheten for å akseptere lavere sikkerhet i passene i denne passkrisesituasjonen.
[ Hannah Gitmark: Skulder ved skulder ]
Og da er vi her, da. En koronatrøtt befolkning må avlyse ferien – fordi staten ikke klarer å levere pass. Men folket får is, da. Og nasjonalt ID-kort tar det bare fire uker å få akkurat nå. Det fungerer fint i Schengen-området, for dem som er så heldige at ferien er planlagt innenfor slike grenser.
Tirsdag ettermiddag fikk Venstre med seg flertallet i Stortingets justiskomité på et strakstiltak for å redusere ventetiden på pass. Regjeringspartiene stritter imot, men det er dermed flertall på Stortinget for å «øke bemanningen på passkontor med stor pågang» og utvidede åpningstider. Det er bra, men det er trolig for lite og for sent for mange. Og det løser ikke råvaretilgangen til Thales i Frankrike.
Den som ikke kommer seg ut av landet, har uansett nok å snakke om i ferien. Som at den forrige regjeringen la ned flere passkontor for fire år siden, de var jo «for små». Det kan bli et og annet kapasitetsproblem av slikt. Noen kan til og med finne på å bruke den ledige tiden til å reflektere over om det er så lurt at vi har outsourcet ansvaret for passproduksjonen.
Men den som tror at vi nå kommer til å nasjonalisere produksjonen igjen, må trolig forberede seg på å bli skuffet. En like naturlig løsning, og ikke minst moderne, vil vel være å frata politiet ansvaret for å forsyne befolkningen med pass. Politiet har jo så mye annet å gjøre, så hvorfor ikke la private overta den oppgaven også?
Da får vi sikkert ikke is engang når vi sitter i kø.