Helt siden 1899 har LO-kongressen samlet forbundene for å diskutere veien videre for LO. Vedtakene som fattes, har betydning for hele Norge.
Det er imidlertid ingen garanti for at det som skjer på kongressen når frem til folk. Medieforskerne Elisabeth Eide og Tine Ustad Figenschou skrev i fjor at det er en internasjonal trend at arbeiderklassen taper terreng i mediebildet. Det er imidlertid synd om arbeidsfolks viktigste politiske verksted forbigås i stillhet.
Det er nemlig mye som skjer der det bør skrives om.
Hva LO mener om energi, klima, pensjon og sikkerhet, har betydning for hele samfunnet
I år har Fagforbundet fremmet flere forslag om at leteaktiviteten etter olje og gass må fases ut. Sammen med NTL går også Fagforbundet ut mot konsekvensutredning av det nye Wisting-feltet. Lederen i Fellesforbundet, Jørn Eggum, er irritert og viser til at vi er helt avhengige av eksportinntekter for å opprettholde og styrke velferdsstaten – og viser dessuten til at hans medlemmer hver dag gjør en viktig jobb for den grønne omstillingen.
Det kan virke dramatisk, men er en helt naturlig del av et politisk verksted. Som paraplyorganisasjon for 25 forbund og en million arbeidstakere fra både offentlig og privat, representerer LO et bredt spekter av perspektiver og syn i det norske samfunnet.
[ Aslak Sira Myhre: Ingen er tjent med en offentlighet som bare har plass til kritikk. ]
LO har en lang tradisjon med å forene ulike syn og lande gode kompromisser. Hvordan kompromissene blir, får betydning for samfunnsutviklingen på viktige områder.
«Alt henger sammen», sa Jørn Eggum da han og Fagforbundets leder Mette Nord i sommer reiste rundt i landet for å lytte til bedriftsledere og tillitsvalgte: «Vi må ha fungerende velferdstiltak, som gode barnehager, slik at folk kan dra trygt på jobb og tjene penger til velferdsstaten». Mette Nord var enig i at privat og offentlig sektor har mye å lære av hverandre og er likere enn vi tror. Begge forstår den gjensidige avhengigheten mellom offentlig og privat sektor, at det haster å nå klimamålene og at jobber til alle må ligge til grunn for fagbevegelsens arbeid. Hele LO-familien er dessuten enig i at det er arbeidstakerne som sitter nærmest utfordringene som bør legge føringene for hvordan løsningene ser ut.
[ Jonas Bals: Den norske og europeiske arbeiderbevegelsen har mistet en av sine beste menn. ]
Men det er viktig at døra er åpen og at alle forslag kan diskuteres. Lederen for Fellesforbundets avdeling 5, den største avdelingen i forbundet, Richard Storevik, sier i podkasten «Noen har snakket sammen» at gode kompromisser kommer av debatt. Om klimapolitikken sier han: «Jeg har troen på at vi lander på et fornuftig vedtak. Vi er valgt til å være fornuftige».
Fagbevegelsens viktigste oppgave er å sikre arbeidstakeres rettigheter. Det har enorm verdi for den enkelte som får nyte godt av trygghet, sikkerhet og en rekke fremforhandlede goder. Men det har også verdi for samfunnet som helhet. På mikronivå sikrer det organiserte samarbeidet mellom ansatte og ledelse i bedrifter ryddige arbeidsforhold, økt produktivitet og smidigere omstillingsprosesser. På makronivå sørger høye minstelønninger for at investeringer i teknologi er nødvendig og lønnsomt, noe som sikrer innovasjon og omstilling. Den sentraliserte lønnsdannelsen bidrar også til å sørge for trygg økonomisk utvikling av landet – en nøktern reallønnsutvikling i tråd med produktivitetsveksten i samfunnet, og til å holde arbeidsledigheten lav.
[ Kjell Werner: Et landbruk over hele landet har sin pris. ]
Fagbevegelsen bidrar også til maktspredning. Den rollen blir stadig viktigere. Den økende ulikheten vi ser i samfunnet er selvsagt en urettferdig fordeling av ressurser. Men som blant annet Atkinson og Piketty har påpekt, fører økningen i inntekts- og formuesandelene til en mindre gruppe i samfunnet mer konsentrasjon av makt over ressurser og personer. Det bidrar til å undergrave demokratiske idealer.
Når mange mennesker blir rike, kan det føre til at det politiske systemet legger mindre vekt på den gjennomsnittlige velger. Mange av dem er LO-medlemmer.
Det er kanskje overraskende for noen at LOs forbund har sterke meninger om flere tema enn arbeidstakerrettigheter og lønn. Men for et så stort medlemsdemokrati er det naturlig å ha meninger om resten av samfunnet fordi det også er en del av medlemmenes liv. Dessuten har fagbevegelsen tradisjonelt inntatt et helhetlig og langsiktig samfunnsperspektiv, også i tilfeller der det kan oppleves i strid med interessene til enkelte av medlemmene på kort sikt.
Et godt eksempel på det er den ansvarlige tilnærmingen til de årlige lønnsoppgjørene. Vi har en modell der det konkurranseutsatte næringslivet setter rammene for lønnsveksten i resten av samfunnet. I dårlige tider bidrar fagbevegelsen også til å holde igjen, for å sikre langsiktig konkurransekraft. At fagbevegelsen generelt, og LO spesielt, har et overordnet samfunnsperspektiv, har tjent oss godt.
Hvordan LO velger å organisere lønnsoppgjørene og hva organisasjonen mener om energi, klima, pensjon og sikkerhet, har betydning for hele samfunnet. La oss håpe Medie-Norge vier det oppmerksomhet.