Den grufulle krigen i Ukraina har ført til en ny debatt om Norges forsvarsevne er god nok. Fra flere hold kommer det krav om at Forsvaret må styrkes. Statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum går langt i å love økte bevilgninger til Forsvaret i neste års statsbudsjett. Om det betyr enda flere milliarder enn økningen som framgår av langtidsplanen for Forsvaret, har vi ikke fått noen konkrete svar på. Men det er flere faktorer som illustrerer at det er behov for et ekstra økonomisk løft.
Det sikkerhetspolitiske bildet har endret seg dramatisk.
En rykende fersk rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) gir klar beskjed i så måte. Her meldes det om at dagens forsvarsstruktur «har sårbarheter innen overvåking, kommunikasjon, luftvern, beredskap og utholdenhet». FFI har også identifisert utfordringer knyttet til sivile forsyningstjenester og bemanningen i Forsvaret. Konklusjonen er at det verken er eller vil bli balanse mellom oppgaver og struktur med dagens planer.
Samtidig slås det fast at det er balanse mellom gjeldende strukturplaner og økonomi, men denne balansen er skjør. Det er nemlig større risiko for at kostnadene blir høyere enn at de blir lavere enn beregnet. FFIs forsvarsanalyse ble ferdigstilt 22. desember 2021. Russlands angrep på Ukraina naturlig nok ikke er analysert, men ifølge forskningsdirektør Espen Skjelland står rapporten seg også i den nye situasjonen.
Skjelland mener at Forsvaret i utgangspunktet har nok penger, men han er urolig for balansen på sikt. Hans hovedpoeng er at de ulike delene av Forsvaret må støtte hverandre bedre enn det som er tilfellet i dag. Det synes spesielt behov for å styrke det norske luftvernet og missilforsvaret. Erfaringene fra krigen i Ukraina synes å underbygge dette poenget. Lederen for Norges Offisersforbund, Torbjørn Bongo, hevder at Forsvaret lider under kronisk mangel på våpen, ammunisjon, uniformer og reservedeler.
[ En usunn høy rente er ingen tom trussel. ]
Politikerne må ha to tanker i hodet samtidig. Forsvarsevnen må styrkes på kort og lang sikt. Neste års statsbudsjett blir den første prøvesteinen. Regjeringen har satt ned en forsvarskommisjon, ledet av statsforvalter og tidligere justisminister Knut Storberget. Kommisjonen skal komme med sin rapport våren 2023, og denne vil danne grunnlaget for den nye langtidsplanen for Forsvaret i 2024. Den forrige forsvarskommisjonen ble oppnevnt i 1990 da Sovjetunionen var i ferd med å bryte sammen. Siden den gang har Russland først annektert Krim-halvøya og nå gått til krig mot Ukraina.
Norge er avhengig av å ha våre Nato-allierte i ryggen. Samtidig må Forsvaret i Norge styrkes slik at landet står bedre forberedt for å møte nye trusler. Det sikkerhetspolitiske bildet har endret seg dramatisk. Det vil være uforsvarlig å vente helt til 2024 med å ta de nye store grepene.