Kommentar

Håp i havet

Senterpartiet tok første stikk i spillet om havvind. Det neste vil SV ha. Men Ap kan bli vinneren likevel.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Vindmøller til havs skal være navet i den store, grønne industriomstillingen i Norge. Ren kraft i enorme mengder skal brukes til ny industri: Batterifabrikker skal bygges, prosessindustrien skal framstille utslippsfri aluminium, vi skal satse på hydrogen, sokkelen skal elektrifiseres og forbrukerne skal få nok og billig – eller i alle fall ikke svindyr – strøm.

En satsing på havvind vil sikre jobber til de som nå er ansatt i olje- og gassektoren, og det vil sikre kraft til industrien langs kysten vår. Omtrent slik lyder de skyhøye ambisjonene til regjeringen, som ble lagt fram på Oslo-kaia mellom Vippa og Fiskehallen onsdag. Statsminister Jonas Gahr Støre, olje- og energiminister Marte Mjøs Persen, finansminister Trygve Slagsvold Vedum og næringsminister Jan Christian Vestre struttet av optimisme. Hvert vindkast i den sure februarkulda ble tatt til inntekt for at her hadde man vinden i ryggen.

Vindkraftsatsingen på land endte i en flopp fordi utenlandske aktører stakk av med gevinsten, mens norske lokalsamfunn ble tildelt alle ulempene. Det må unngås til havs.

Det haster med å få dette i gang. Derfor har det vært stor frustrasjon i og rundt regjeringen fordi Ap og Sp ikke har klart å bli enige på et vesentlig punkt: Skal de nye havvindparkene knyttes bare til Norge – såkalte radialer – eller skal de knyttes både til Norge og til utlandet med såkalte hybridkabler? Ap har foretrukket hybridkabler. Flere aktører i bransjen har pekt på at det er en forutsetning for å finansiere satsingen. Sp har sagt blankt nei.

Nå får Senterpartiet viljen sin. Det blir ikke hybridkabler. Ikke i denne omgang, i alle fall. Utbyggingen av de to feltene Nordsjøen Sør 2 og Utsira Nord skal bare ha radialer, og de skal heller ikke brukes til å elektrifisere sokkelen. For Ap hastet det å komme i gang. I stedet for videre utsettelser, godtok man denne løsningen. Hybridkabler skal utredes videre. Men så lenge slike kabler ikke legges, må utbyggingen finansieres på annet vis. Det skal skje via subsidier. Store subsidier. Hvor store, er foreløpig ikke klart. Under presentasjonen kunne ingen av statsrådene komme med noen tall. På Stortinget frykter opposisjonen at skattebetalerne vil få en milliardregning.

I alle fall i første omgang. Havvind er ikke lønnsomt nå, men om det kan bli det når vi tar steget fra små prøveprosjekter til en gigantindustri, og også en stor eksportnæring, er en mulighet. Næringsminister Jan Christian Vestre virket i alle fall overbevist om det, og viste til at det har vært den normale utviklingen for andre energiindustrier tidligere. Han mener pengene som legges på bordet er en investering, snarere enn en ren utgift.

En viktig utfordring blir å sikre at de enorme pengegavene fra den norske statskassa ikke havner i lomma på kinesiske gigantselskaper, russiske oligarker eller andre lumske utenlandske storkapitalister. Eller norske, for den del. Vi har jo røkket borti den problemstillingen før. Regjeringen ser for seg en auksjonsmodell der man kan stille konkrete krav om arbeidsforhold, vedlikeholdsplikt og lokal tilstedeværelse, for eksempel, for å sikre at satsingen kommer den norske statskassa til gode, og at norske industriselskaper stiller sterkt i konkurransen.

Det er også aktuelt med en slags eierskapsbegrensing, der enkeltaktører ikke kan tildeles mer enn en viss andel av områdene.

Alle husker hvordan vindkraftsatsingen på land endte i en flopp fordi utenlandske aktører stakk av med gevinsten, mens norske lokalsamfunn opplevde at de ble tildelt alle ulempene. Det må unngås til havs. Hvis ikke risikerer vi at en storstilt satsing blir så upopulær at den havarerer.

Nå skal først denne modellen utredes nærmere. Parallelt skal NVE kartlegge flere områder på sokkelen som kan være aktuelle for utbygging av havvind. En videre utredning av om det blir radial- eller hybridkabler på fremtidige prosjekt skal også i gang. Ifølge Støre vil de første havvindparkene se dagens lys allerede i dette tiåret.

Når høringene er gjort og utredningen levert en gang til høsten, må Ap og Sp finne sammen med SV for å få flertall i Stortinget, og SV vil aller helst ha offentlig eierskap, ikke regjeringens auksjonsmodell. Tilnærmingen da norske myndigheter sikret kontroll på oljeressursene på sokkelen på begynnelsen av 70-tallet trekkes fram som et forbilde. Modellen med SDØE – statens direkte økonomiske engasjement – innen oljesektoren kan være noe å bygge videre på. Det regjeringen presenterte i sjøblåsten på kaia onsdag, imponerte i alle fall ikke SV. De vil heller elektrifisere oljeplattformene med havvind innen 2025 og de vil at utbyggingen skal finansieres av en støtteordning som er basert på avgifter på olje og gass.

For Arbeiderpartiet er det aller viktigste at denne storstilte og ambisiøse industrisatsingen nå kommer i gang. Nyheten onsdag var egentlig bare var at Ap og Sp har droppet konflikten om hybridkabler i denne omgang. Men lenger fram er dette bærebjelken i den klima- og næringspolitikken Jonas Gahr Støre bygger hele regjeringsprosjektet på. Det er forutsetningen for at han som statsminister skal lykkes både med kutt i Co₂-utslipp, høy sysselsetting og trygg økonomi.

Skal han få til det, må neste innsalg av havvindsatsingen være mer konkret enn det som kom onsdag. Og uenighetene med Senterpartiet må løses, ikke bare skyves fram i tid.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen