Mandag skulle statsminister Jonas Gahr Støre egentlig vært på besøk i Sverige. Etter at Stefan Löfven gikk av som leder av det svenske sosialdemokratiske partiet tidligere i høst, har det vært ventet at hans etterfølger Magdalena Andersson skulle bli Sveriges første kvinnelige statsminister. Det skulle egentlig skjedd allerede i forrige uke. Men nå er alt uvisst i Sverige, og Støres reise er utsatt på ubestemt tid. Grunnen er at Socialdemokraterna og SVs svenske søsterparti Vänsterpartiet ikke blir enige om en politisk avtale som kan sikre Andersson nødvendig støtte i Riksdagen.
Samtidig, i Oslo, var forhandlingene mellom SV og Ap/Sp-regjeringen i ferd med å låse seg. Mandag kalte Aps og Sps parlamentariske ledere Rigmor Aasrud og Marit Arnstad SV-leder Audun Lysbakken inn til et møte. De to mente det var nødvendig å løfte forhandlingene opp på parlamentarisk leder-nivå. Lysbakken var ikke enig, men møtte likevel. Etter møtet var han i litt bedre humør. Men SV er ikke til å misforstå: Det nivået på endringer i budsjettet som regjeringen bruker som målestokk, et par-tre milliarder, er ikke i nærheten av noe SV kan akseptere. De må ha mye mer.
Regjeringspartiene mener at det Venstre og KrF fikk flyttet i 2013, da de inngikk forlik med Høyre/Frp-regjeringen om statsbudsjettet for 2014, er en god pekepinn på hva SV kan håpe på. Det avviser Lysbakken. Etter møtet med Arnstad og Aasrud mandag sa han at det er snakk om to helt ulike situasjoner. Venstre og KrF hadde en omfattende samarbeidsavtale med regjeringen i tillegg til statsbudsjettet, der de hadde fått flere viktige gjennomslag. SV har ikke noe sånt. Da må de få langt mer i budsjettet.
[ Irritert Lysbakken blidgjort av Ap og Sp ]
Parallellene mellom Norge og Sverige er interessante av flere grunner. I Stockholm ventes det nå at Riksdagen går til votering over ny statsminister på onsdag uten at det foreligger noen avtale med Vänsterpartiet. Magdalena Andersson har allerede 174 stemmer mot seg. Det mangler bare én til, så har hun et negativt flertall på 175 stemmer og kan ikke bli statsminister. Centerpartiet har godtatt å legge ned sine stemmer, mot å få gjennomslag på noen enkeltpunkter. Men det ser altså ut til at Vänsterpartiet krever langt mer, særlig på pensjoner, enn det regjeringen har mulighet til å gi dem for at også de legger ned sine stemmer. Det kan ende med at Vänsterpartiet ikke får noen ting, men likevel lar være å stemme mot Andersson, slik at hun blir statsminister. Eller det kan ende med at venstresosialistene går sammen med høyresiden, inkludert ytre høyre-partiet Sverigedemokraterna, og feller sosialdemokratene. Eventuelt at Socialdemokraterna viker i siste liten, og at Vänsterpartiet kan innkassere en stor, politisk gevinst.
Det norske SV følger nøye med på Vänsterpartiet generelt og partileder Nooshi Dadgostar spesielt. SVs partisekretær Audun Herning har uttalt til Sveriges Radio at hans parti blir inspirert av den tydelige kommunikasjonen til Vänsterpartiet, ikke minst at de setter føttene i bakken og nekter å bli tatt for gitt. Nooshi Dadgostar var gjest på SVs valgvake tidligere i høst, og på toppen av SV leses de hyppige Facebook-oppdateringene hennes med stor interesse. Der fortsetter Dadgostar å understreke hvor viktig det er for Vänsterpartiet å få store gjennomslag for at de skal være villig til å gi noen støtte. Det er ikke antydninger til å slakke på kravene eller jekke seg ned. Tvert imot kan man få inntrykk av at fallhøyden økes. Mandag ettermiddag var beskjeden klar fra Dadgostar: «Har vi ingen avtale, stemmer vi nei».
Det er fortsatt tid igjen for Ap, Sp og SV til å finne fram til en løsning på budsjettforhandlingene i Norge. Men dersom de er for steile, risikerer SV at regjeringspartiene gir opp å få en avtale, og heller legger fram løse forslag basert på hvor langt de kom i forhandlingene. Da kan SV stemme subsidiært for regjeringens forslag – eller felle den. I en sånn situasjon er vi inne i et høyt spill der det hele kan ende med regjeringskrise allerede ved første korsvei for Jonas Gahr Støre.
Mest sannsynlig kommer vi ikke dit. Men det er svært vanskelig å skjønne hvordan SVs krav om kraftigere klimagass-kutt enn det regjeringen Solberg la opp til, kan bli innfridd uten at det kommer økninger i avgiftene på bensin og diesel. Det nekter Senterpartiet. Det er også vanskelig å se hvordan det kan bli noen enighet uten at skattenivået økes, eventuelt at det blir brukt mer oljepenger.
[ – Jeg fremla ny dokumentasjon om hvordan militante nasjonalister har infiltrert Frp ]
At regjeringen valgte å bruke tre milliarder på redusert elavgift, men ikke fant 1,6 milliarder til å innfri Aps viktige løfte om feriepenger til permitterte, eller pengene som skulle til for å fjerne flere usosiale kutt, tyder på at Senterpartiet har et fastere grep om budsjettprosessen enn Arbeiderpartiet har hatt til nå. Trygve Slagsvold Vedum er også nå mye tettere på prosessen enn det Støre er. Det er ikke unaturlig, gitt at han er finansminister, men det er likevel interessant å se hvor ofte han dukker på Stortinget.
Onsdag får vi sannsynligvis vite hvordan spillet om Sveriges statsminister ender. Det kan gi en indikasjon på hva som skjer i Stortinget fram til finansdebatten 2. desember.