Kommentar

Vil at norsk idrett skal si ja til dette

Dette er et av sportsverdens mest berømte sportsbilder. Men handlingen var og er forbudt. Det oppfordres norsk idrett til å gjøre noe med.

FILE - In this Oct. 16, 1968 file photo, U.S. athletes Tommie Smith, center, and John Carlos raise their gloved fists after Smith received the gold and Carlos the bronze for the 200 meter run at the Summer Olympic Games in Mexico City. The International Olympic Committee published guidelines Thursday, Jan. 9, 2020 specifying which types of athlete protests will not be allowed at the 2020 Tokyo Games. Athletes are prohibited by the Olympic Charter's Rule 50 from taking a political stand in the field of play — like the raised fists by American sprinters Tommie Smith and John Carlos at the 1968 Mexico City Games. (AP Photo, file)
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Reidar Sollie

Reidar Sollie

Sportssjef i Dagsavisen.

Tommie Smiths og John Carlos Black Power demonstrasjon på seierspallen under OL i Mexico i 1968, har de levd med resten av livet. Det gjorde dem mer berømte enn løpet de deltok i. Det ble et symbol på hvilken kraft en internasjonal seierspall kan ha på den største globale scenen.

Men i IOCs nye regelverk om ytringsfrihet er seierspallen et vernet område der ingen politiske markeringer er lovlig. Nå er Norges idrettsforbund oppfordret av et internt utvalg til å gå imot denne bestemmelsen og jobbe for å endre den. Torsdag la utvalget sin rapport om ny internasjonal strategi for NIF. Denne skal opp på det ekstraordinære idrettstinget 16. oktober.

Hvis det blir vedtatt må IOCs nye norske utøverrepresentant, Astrid Uhrenholdt Jacobsen, jobbe for det synet, selv om hun selv er imot. Norske utøvere støtter IOCs syn på dette.

Utvalgsleder Bjørn Glad Pedersen, med blant annet bakgrunn som statssekretær i Utenriksdepartementet, var klar på at Norge må spisse sin internasjonale stemme og påvirkning. Og da handler det ikke bare om festtaler i passende anledninger, men man må rapportere hva som blir gjort. 2022 blir et idrettsår fullt av idrettspolitiske meningsbrytninger, innrammet av OL i Beijing i februar og fotball-VM i Qatar i november/desember.

Han påpekte idrettens unike posisjon som en global kraft som kan gjøre en forskjell. Og roste fotballandslagets markeringer overfor Qatar, som er blitt lagt merke til internasjonalt. Det løser ikke problemer på detaljnivå i Qatar, men aksjonen har spredd seg til andre land og kan øke i styrke.

Utvalget følger Amnestys resonnement og støtter ikke boikott som virkemiddel hvis det ikke inngår i en stor internasjonal aksjon. Og idrettspresident Berit Kjøll benyttet torsdagens pressekonferanse til å markere at norsk idrett ikke vil boikotte OL i Beijing, men vil markere motstand mot brudd på menneskerettighetene og øke kunnskapsnivået hos utøverne.

Hold deg oppdatert! Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen her

Så var også utvalget klar på at det også er en ytringsfrihet for utøverne ikke å ytre seg. Men norske ledere, ikke minst de over 200 som er involvert i internasjonalt arbeid, må gå foran og bli mer synlige. Men hvordan? Det kan bli en interessant øvelse på idrettstinget i neste måned.

Datoen er for øvrig 16. oktober. Tilfeldigvis samme dato som Tommie Smith og John Carlos gikk opp på pallen med svarte hansker i Mexico i 1968.