ARENDAL (Dagsavisen): Fremskrittspartiet har mottatt 250.000 kroner i valgkampstøtte fra foreningen «Aksjonsgruppen Borgerlig valgseier». Det har også Høyre, KrF og Venstre. Men i motsetning til de tre andre har Frp bestemt seg for å beholde pengene. Ikke bare det. Partiet tar gjerne imot støtten de andre ikke vil ha, og kan dermed komme til å innkassere én million kroner fra aksjonsgruppen.
Uansett hvor fristende det må være for Frp å få et tilskudd til å betale ned på bobilen til Sylvi Listhaug, eller hva det nå er de skal bruke disse pengene på, burde partiet hatt ryggrad til å la være. Grunnen er at ingen vet hvor pengene opprinnelig kommer fra. Dermed vet vi heller ikke om den støtten Frp nå mottar, er lovlig. Aksjonsgruppen har samlet inn over fem millioner kroner, og vil ikke oppgi hvem som har donert bidrag til dem. Enkelte bidrag skal være på hele 500.000 kroner.
Jusprofessor Eivind Smith peker overfor Filter Nyheter på at gavene er et brudd på intensjonen i loven om pengestøtte. Høyres generalsekretær Tom Erlend Skaug gir uttrykk for det samme overfor VG. Det er ikke tillatt for politiske partier å motta beløp over 10.000 kroner fra anonyme givere.
[ To av Norges rikeste menn gir milliongave til KrFs valgkamp ]
Det alene burde stoppet Frp. I stedet utnytter de et smutthull i loven. Slik bør ikke et parti som ber om vår tillit opptre.
Det er heller ikke lov å motta pengestøtte fra utlandet eller fra offentlige aktører. Så lenge aksjonsgruppen ikke gir allmennheten innsyn i hvem som donerer til dem, kan vi ikke vite om pengene stammer fra slike ulovlige givere. Scenariet er ikke så spinnvilt som det kanskje høres ut. I 2009 mottok Senterpartiet 500.000 kroner fra Eidsiva energi. Økokrim foretok en razzia på partikontoret mens politikerne var på julebord, og Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité åpnet sak. Den ulovlige donasjonen var ekstra ille fordi Senterpartiet styrte Olje- og energidepartementet, som blant annet deler ut de konsesjonene energiselskapene – blant dem Eidsiva - er så avhengige av.
I tillegg har de hemmelige tjenestene advart mot at utenlandske aktører kan forsøke å påvirke det norske valget. Det er neppe grunn til å overdrive den bekymringen. Men det viser med all tydelighet at det er enda større grunn til å hindre at penger kanaliseres til partiene på en måte som gjør utenlandske donasjoner mulig å skjule. Aksjonen for borgerlig valgseier gjør det motsatte: Den legger til rette for det.
[ «Jan Bøhler har bråvåknet fra drømmen om fire nye år på Stortinget» ]
Anonyme pengegaver til politiske partier var et omstridt problem på 90-tallet og begynnelsen av 00-tallet. Høyre mottok store, ukjente beløp og nektet å fortelle hvem de «rike onklene» var. I en opphisset politisk debatt sa flere at Høyres praksis var svært tvilsom. Høyresiden kontret med å påstå at LOs pengegaver til Ap nærmest var korrupsjon. Frp-formann Carl I. Hagen anmeldte til og med Ap til politiet.
Uenigheten ble til slutt lagt til side da et offentlig utvalg foreslo lovverket vi nå har. Kompromisset var at pengestøtte til partier er et anerkjent og lovlig demokratisk virkemiddel, men at det må være åpenhet rundt bidragene. Denne åpenheten sikrer at uheldige bindinger eller donasjoner fra aktører som ikke har lov til å gi støtte, unngås eller avsløres.
Det er dette kompromisset Frp nå angriper. Aksjonen for borgerlig valgseier kan ikke bli det første av flere eksempler på at loven omgås på denne måten. Den må bli det eneste og siste eksempelet, ved at Stortinget endrer partiloven – med mindre Frp tar til vettet, da.
[ Sp stuper i ny måling – flertallet glipper for rødgrønn trio ]
