Hvis du taster inn «ap.no» i nettleseren din, kommer du ikke til Arbeiderpartiets hjemmesider, men til fronten på Aftenposten. Tanta i Akersgata snappet den attraktive adressen foran nesa på ørnen blant partiene, slik at Det norske Arbeiderparti måtte nøye seg med dna.no.
Denne - for Arbeiderpartiet svært irriterende - likheten, betyr ikke på noen måte at alt som står om Ap på ap.no er offisiell Ap-politikk. Det var likevel interessant at avisa tirsdag kveld mente å vite at man «på høyt hold» i Arbeiderpartiet nå vurderte en ren Ap-regjering etter valget.
[ Sommerens flommer i Europa er ikke naturkatastrofer, men menneskeskapte katastrofer. ]
Et rødgrønt trepartisamarbeid mellom Ap, Sp og SV, slik vi hadde fra 2005 til 2013, er fortsatt plan A. Men plan B er altså at Ap går alene. I følge Aftenposten.
«Bare tøys». «Helt merkelig». «Ikke realistisk». Det var svarene jeg fikk fra sentralt hold i Ap da jeg forhørte meg om utspillet tirsdag morgen. Hvis Ap hadde hatt et strategisk ønske om å helle en bøtte isvann over hodet til Trygve Slagsvold Vedum, og skremme ham med en ren Ap-regjering, er det litt rart at utspillet ble annullert så raskt, så kontant og så kategorisk.
Det er flere grunner til at ideen om å lansere en ren Ap-regjering nå ved inngangen til valgkampen er ganske spinnvill. For det første tilsier all logikk at Ap er tjent med å snakke politikk, ikke spill og regjeringsalternativer. Velgerne er opptatt av politiske løsninger, ikke koalisjonsteori. For det andre er alle saker om tenkelige, utenkelige og unevnelige alternativer på venstresiden en gavepakke til Høyre, som får nye argumenter i sin fortelling om «rødgrønt kaos». For det tredje ligger Ap sånn omtrent midt på 20-tallet på målingene. Det er mye bedre enn de grusomme 17 prosentene fra i vinter, men det er ikke akkurat jubeltall. Sist Ap prøvde seg på en ettpartiregjering i mindretall, var i 2000. Da hadde partiet 35 prosent av velgerne i ryggen. Det endte i fullstendig kollaps. Å prøve seg på noe lignende med bare hver fjerde velger bak seg, er å legge til rette for å danne en svak regjering som kan herses med av Stortinget, der en hel armada av opposisjonspartier kan styrke seg på Aps bekostning.
[ Dagsavisen mener: Samhold på rødgrønn side ]
Alt kan skje, selvfølgelig, særlig i politikken. Hvis planen om et rødgrønt samarbeid kollapser, kan det ende med en ren Ap-regjering i mindretall. Men det er ikke noe Ap ønsker, like lite som de ønsker seg en mindretallsregjering med Senterpartiet. For å få til en rødgrønn trepartiregjering, er det viktig at avstanden til Senterpartiet blir størst mulig. Hvis Ap er betydelig større enn Senterpartiet, kan ikke Trygve Slagsvold Vedum lenger bestemme at SV ikke får være med. Da er det Jonas Gahr Støre som er sjefen.
Man kan ikke både snu og gå rett fram, samtidig.
— Hege Ulstein
I SV pekes det på at Senterpartiets frispill svekker partiets troverdighet i helt sentrale spørsmål. Hvor lenge kjøper velgerne en argumentasjon om at Senterpartiet ønsker en ny kurs og en ny regjering, samtidig som de ønsker å samarbeide med Høyre om innvandring og klima? Man kan ikke både snu og gå rett fram, samtidig. Det kan kanskje holde gjennom en valgkamp, men i det øyeblikket sprikende løfter skal settes ut i livet, må noen velgere bli skuffet.
For fire år siden åpnet Ap-leder Jonas Gahr Støre for regjeringssamarbeid med KrF - og til og med Venstre. Det endte med et smertefullt valgnederlag. Derfor er det helt usannsynlig at Aps ledelse ønsker seg en bred og åpen debatt om ulike regjeringsalternativer nå. Men de kunne nok ønsket seg litt mer hjelp fra samarbeidspartiene sine.
