Kommentar

Frihet og ufrihet

Det har tatt århundrer å bygge god bykultur. Det tok Frp ett nachspiel å sende oss på elsparkesykkel tilbake til den svarte middelalderen.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Lars West Johnsen

Politisk redaktør i Dagsavisen

«Bibi Vance er 83 år gammel og svaksynt. Hun så ikke elsparkesykkelen som lå på bakken foran inngangspartiet til Møllhausen torg på Skøyen. Det endte med to brudd i øverste nakkevirvel, brudd i skulderen og flere åpne sår i ansiktet». Dette meldte Aftenposten denne uka.

Før vi drar på nachspiel, skal vi på en liten tur sørover. Ikke på harrytur, men på kulturell utflukt. Dit alt egentlig alt startet. Vi skal til byer i Belgia.

Elsparkesykkel-historien forteller om skjørheten i systemet vi kaller sivilisasjon

Ok, først var det huler. Ild, kjøtt og proteiner, landbruk. Og så videre. Vi har alle lest Yuval Noah Hararis «Sapiens». Men siden har det vært byene som har styrt butikken. Vår sivilisasjon er bygd på at folk har bodd tett, som de har gjort i Europa, i Belgia, Nederland og Tyskland. Det har fått byfolk til å bli jålete, og vi har lagt oss til fine vaner og stadig nye diller, fordi når man bor tett, syns vi så lett for hverandre. Man bryr seg om hva naboen syns, rett og slett.

Når folk bodde tett sammen, ble det også behov for å lage regler. Hvor skulle man kaste nattpotta? Når kunne markedet åpne? Vi må ha brannvakt! For brenner ett hus, brenner fort alle. Sakte, men sikkert ble dritten i gatene lagt i rør. Husene ble bygd i mur eller med avstand nok til at brannen ikke tok med seg alle. Folk forsto at skulle man leve godt sammen, så måtte man ikke bare samarbeide, men også ha rammer og begrensninger. Det fordret kunnskap, utdanning og dannelse. Tenk, det er ikke så mange år siden vi ikke ringte folk etter klokka ti på kvelden. Alle kunne rett og slett ikke bare gjøre som de ville. Og det fungerte i århundrer.

Summen av disse reglene for menneskelig omgang er kanskje det vi kan kalle kultur. Byer er samfunn i konsentrert form. Det skal veldig lite egoisme til for at det skjærer seg. Hvis noen parkerer bilen midt i gata, for eksempel. Noen av de sosiale føringene for oppførsel ble til lover, noe forble kutyme, høflighet eller folkeskikk. Slik gjør vi det her. Kultur er igjen grunnen til at så mange av oss trekkes mot de store byene, som ofte forfjamser oss med hvor godt de fungerer. Og det gjør de gjerne fordi noen gjennom århundrer har planlagt, vurdert, tenkt, lyttet, tvilt, nølt, vurdert og satt hensyn opp mot hverandre. Fordi de er regelbundne. Se på Københavns diktatoriske sykkelregime. Strengt inntil det parodiske, men det fungerer.

Vår vestlige kultur er bygd på regler. Det gode samfunnet er bygd på avtaler for oppførsel og atferd. Og det bringer oss fram til nachspielet på denne historien om utviklingen – denne sosiale oppskriften, denne fine balansegangen – av gode liv for alle i en trang by. For seint inn på festen kom plutselig Frp, med sin idé om å kaste elsparkesykler inn i denne bymiksen. La oss slippe løs et fenomen som potensielt kan endre bylivet over natta, uten høringer, uten diskusjon og uten noen som helst begrensninger. Skål for det! Høyre i regjering skålte tilbake.

Ingenting oppsummerer bedre Frps uansvarlighet og pubertale mangel på å se hele bildet. En politikk som frir til enkeltindividet, til den umiddelbare tilfredsstillelse av eget behov. Altså til det motsatte av kultur og samfunn. Jon Georg Dale var samferdselsminister da han i 2019 åpnet opp for elsparkesyklene, og fullførte frihetens revolusjon. Partiet hadde allerede kjempet tappert for fri bruk av snøscooteren og vannskuteren, og nå var det elsparkesykkelens tur. I praksis var det fritt fram for doningene. Ikke var det regler for bruk, ikke for utleie og kommunene hadde ingen juridiske hjemler for kontroll. Likevel, de ble bare kastet inn i storbyene. Bare i Oslo vil det i løpet av sommeren være rundt 25.000 av dem.

Utryggheten har spredd seg. Gamle snubler i dem, unge dreper seg nesten på dem på daglig basis. 2521 skader er meldt til Oslo legevakt siden våren 2019. 200 mennesker er skadet for livet. Barn kommer inn etter ulykker med mor eller far på elsparkesykkelen. Tenner slås ut daglig, kjever knuses. Skaller brister. Forrige helg kom det inn 50 skadde. Vold er et mindre problem i Oslo enn elsparkesykler. Det eneste legene er overrasket over, er at ingen er drept. Flaks, sier en jeg har prata med. Dette er frihetens pris.

Og selv om regjeringen hardnakket har hevdet at kommune har hjemler nok, har rettssystemet flere ganger avvist dette. Denne uka banket Stortinget igjennom ny lov for elsparkesykler. Byrådet i Oslo har forskuttert prosessen og allerede sendt nye kommunale vedtekter ut på høring. Elsparkesykkel-elendigheten skal inn i rammer som sikrer at det er regelen om summen av trivsel som må gjelde i et fellesskap. Bare Frp stemte imot.

Tre lovløse sesonger vil gå før myndighetene får festa grepet etter Frps tøylesløse frihet. Elsparkesykler har skapt kaos og en smittsom grenseløshet. De har påvirka hele bybildet, på all trafikken, på alle bevegelsene. Jeg har på veien sett alt. Barn helt uten trafikal forståelse eller utviklet sidesyn. Drita folk i sikksakk i 20 kilometer i timen. Forbikjøringer på innsiden. Kjøring mot fartsretning. Snarveien tvers over i rundkjøringer. Høyreregelen virker å ha opphørt. Trikkestopp så stinne med elsparkesykler at folk verken kommer seg på eller av. Uoverskridelige fortau. Og aldri en hjelm. Selv om det pliktskyldigst står på maskinene: Wear a helmet. Tre års arbeid for å få has på et problem som aldri skulle fått bli det. Godt jobba, Frp.

Elsparkesyklene er en god idé. En strålende idé som potensielt løser politikeres og byplanleggeres problem med å få finfordelt folk rundt i byen. Men måten Erna Solbergs regjering og Frp gjorde det på, har skapt flere problemer enn det har løst. Kostnaden overgår nytten. Fins det bedre bilder på hvordan noens frihet blir til andres ufrihet?

Slik peker elsparkesykkel-historien også langt ut over seg selv. Den forteller om skjørheten i systemet vi kaller sivilisasjon, i den orden vi omgir oss med. Hva litt tankeløs populisme kan føre til.