Kommentar

Mot borgerlig sammenbrudd

Meningsmålingene peker på solid rødgrønn seier.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Regjeringspartiene gikk tilbake og den rødgrønne siden styrket seg i mars. Snittet av meningsmålingene fra Poll of polls viser at Ap, Sp og SV ville ha fått et solid flertall med 93 stortingsrepresentanter hvis det hadde vært valg nå.

De tre regjeringspartiene gikk tilbake i mars. Høyre mest med 1,6 prosentpoeng til 24 prosent. Det er likevel ikke noe dårlig tall for partiet. Det er bare et prosentpoeng under valgresultatet for fire år siden. Høyre, som lenge svevde høyt på koronapolitikken, kan være på vei ned. Det er blitt politisk slagsmål både om smitteverntiltakene og støttetiltakene til et hardt rammet næringsliv. Smitten fortsetter å øke. Folk etterlyse vaksinene. Det er ikke lett å være regjering i disse tider. Den angripes fra alle kanter.

Det er ikke lettere å være regjering når statsminister Erna Solberg går seg vill i sine egne smittevernregler. For første gang i fredstid er en norsk statsminister kommet i politiets søkelys. Det er både alvorlig og pinlig for statsministeren. Det går ut over omdømmet og det svekker Erna Solbergs autoritet som statsminister. Dag etter dag måtte hun stå fram i TV å beklage. Folk rister på hodet over at statsministeren i det hele tatt trodde det var greit å feire 60-årsdag på Geilo når regjeringen oppfordrer folk til å holde seg hjemme og bare ha noen få gjester.

Høyre-folk vil slå tilbake med at Ap-nestleder Bjørnar Skjæran også er i politiets søkelys etter et nachspiel i Bodø. Det hjelper ikke statsministeren at Ap har en mann i ledelsen som tar like lett på smittevernreglene som det hun gjør. Folk reagerer når det ikke er sammenheng mellom liv og lære. Disse sakene skader begge partier, men de vil ikke bestemme valgresultatet for Høyre og Ap. Ernas 60-årsdag og Bjørnars nachspiel vil bli trukket fram i valgkampen til skrekk og advarsel.

I mars gikk Ap opp til 22,1 prosent. Det er veldig langt igjen til valgresultatet på 27,4 prosent. Det er overraskende at Ap ikke gjør det bedre på meningsmålingene. Ap er i bedre form nå enn det har vært på lenge. Partiet framstår med en tydeligere opposisjonsprofil. Programforslaget peker den rette veien, mot venstre. Likevel løsner det ikke for Ap.

Ernas 60 årsdag og Bjørnars nachspiel vil bli trukket fram i valgkampen til skrekk og advarsel.

Hovedårsaken er at partiet møter en hardere konkurranse fra sine rødgrønne venner i Sp og SV enn foran tidligere valg. Trygve Slagsvold Vedum henter velgere fra både venstre og høyre side. Med 19,3 prosent i oppslutning stenger Vedum veien for Jonas Gahr Støre. Forsøker Støre å gå forbi på venstre side, stanses han av Audun Lysbakken. SV styrket seg i mars og har 7,7 prosent. Ap er omringet av politiske venner som gjør det vanskelig for partiet å vokse fram mot valget.

Til venstre for Audun Lysbakken står Bjørnar Moxnes. I mars smatt Rødt igjen over sperregrensen og fikk 4,5 prosent. Hvis valgresultatet blir som snittet av marsmålingene, vil de to venstresidepartiene, SV og Rødt, få til sammen 22 representanter på Stortinget. Så stor representasjon har ikke ytre venstres hatt noen gang. Det er en gruppering Jonas Gahr Støre må ta hensyn til når han danner regjering.

Miljøpartiet De Grønne (MDG), som i februar oppnådde 4,5 prosent i snitt på meningsmålingene, falt i mars under sperregrensen til 3,6 prosent. MDG er rammet av at klimasaken har druknet i koronakrisen. Det vil kunne endre seg fram til valget. Koronakrisen vil spille en viktige rolle i valgkampen. Men etter hvert som smitten gir seg, vil det bli plass til å diskutere en enda større krise; klimakrisen.

De minste partiene på borgerlig side ligger fortsatt veldig dårlig an. Verken KrF med 3,1 prosent eller Venstre med 2,9 prosent får det til. De to partiene har forsvunnet bak ryggen til Erna Solberg. Det skal mye til før de kommer over sperregrensen denne gangen. Framtida ser veldig mørk ut for de to sentrumspartiene.

Frp har gått fram 1,2 prosentpoeng siden februar og har nå 9,4 prosent. Det kan hende at partiet har vunnet noen stemmer på kunngjøringen om at Sylvi Listhaug skal overta som leder for Siv Jensen. Noen Sylvi-effekt av betydning kan vi likevel ikke snakke om. Kan hende hadde det vært best for partiet at Siv Jensen fortsatte. Med henne i lederstolen visste velgerne hva partiet sto for. Med Listhaug vet man ikke hva man får. Det man derimot med sikkerhet vet er at det ikke blir noen ny borgerlig firepartiregjering med Sylvi Listhaug. Et halvt år før stortingsvalget tyder meningsmålingene på at det blir en klar rødgrønn seier.