Kommentar

Risikerer å måtte jobbe

Det var tider det, da det å jobbe var en risiko.

Da debatten om søndagsåpne butikker raste som verst, kunne vi lese at hele 245.000 nordmenn risikerte å måtte jobbe dersom vi gjorde som i Danmark og åpnet opp for generelt søndagsåpne butikker.

Ja, vi brukte faktisk ordet «risikerer». Det var tider det, da det å jobbe var en risiko.

Les også: «Ingen vil søndagsshoppe»

Tirsdag 8. desember var det registrert 195.000 helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak hos Nav. Det kan hende søndagsjobbing er en risiko de er villige til å ta.

Den gang ble det nesten fremstilt som at heltidsansatte ville måtte jobbe utover vanlig arbeidsuke for å dekke søndagen. Det kunne jo også ført til at de store dagligvarekjedene hadde ansatt flere for å dekke opp for en ekstra arbeidsdag. I dag er debatten om søndagsåpne butikker fraværende.

Kan hende det er fordi vi er i desember, og det er generell enighet om at alle de verdiene som ellers er til hinder for å holde søndagsåpent – en felles fridag, tid med familien, viktighet av å gå tur i marka i stedet for å handle – ikke gjelder i oppkjørselen til den kristne høytiden.

Tid med familien er jo som kjent ikke viktig før jul.

Les også: Full borgerlig splittelse om søndagsåpne butikker: – Ikke politikernes oppgave å lage forbud

Eller kanskje noen bruker søndagsjobbing som en god unnskyldning for å unngå å tilbringe mer tid med familien før de intense familiesamlingene under julefeiringen. Hvem vet.

Uansett. Desember er unntaksmåneden der familieverdier, felles fridag og andre opplevelser kan ofres. Og i pandemiåret 2020 må vi vel være enige om at det er greit å strekke åpningstidene for å unngå mer trengsel enn nødvendig.

Men selv om pandemiåret 2020 har vært vanskelig for mange, så er det likevel noen som står igjen som – i mangel på bedre ord – vinnere. Veksten i dagligvarehandelen har synliggjort verdien av grensehandelen. Nå skyldes noe av veksten også at vi forbruker mindre ute på cafeer og restauranter. Men vi visste fra før at nordmenn årlig kjører nærmere åtte millioner dagsturer til Sverige for å handle for rundt 15 milliarder kroner på grensa.

Nå ligger Svinesund dødt, og svenskene trygler norske myndigheter om å åpne grensene for å redde arbeidsplassene. Men i Norge jubler dagligvarehandelen, som bare første halvår hadde en vekst på over 14 prosent, en økning på 12 milliarder fra 2019.

Det har selvsagt ført til en debatt om å redusere avgifter for å harmonisere disse med svenske priser, slik at det blir litt mindre lønnsomt å sette seg i bilen for handle over grensa.

I budsjettforliket med regjeringen og Frp ble da også avgifter kuttet på grensehandelutsatte varer.

Les også: «Nei til søndagsåpne butikker betyr kroken på døra for Grünerløkkas særpreg»

Spørsmålet er om det er nok til å hindre at nordmenn igjen setter seg i bilen for å spare penger, og samtidig redde arbeidsplassene i Sverige. Spørsmålet er jo hva som skjer med arbeidsplassene her.

Veksten i dagligvare har ført til vekst i antall ansatte. Det kan være høyst midlertidig. Med vaksine rett rundt hjørnet er det ikke sikkert at dette vil holde seg. Men vil vi fortsatt være så slepphendte på arbeidsplassene våre som tidligere?

Nylig kom også tall på at det er satt ny rekord for lokalmat i dagligvarehandelen. Salget av lokal mat og drikke i dagligvarehandelen har økt med 12,6 prosent, eller 5,91 milliarder kroner. Dette betyr flere lokale arbeidsplasser utover økningen i dagligvarehandelen, heldigvis også i områder som ikke er utsatt for grensehandel. Men også dette bør tas med i det store regnestykket.

Dagligvarehandelen er en stor arbeidsgiver i Norge. 

De får altfor lite kred for å være inkluderingsbedrifter av rang. Rema-kjøpmannen David Adampour ble kåret til Årets osloborger i 2018 etter å ha inspirert mange gjennom å ansette tidligere medelever fra spesialklassen. Men Adampour er ikke alene. Heldigvis. Flere av de store matvarekjedene gjør det samme. De har et større samfunnsoppdrag enn bare salg av brød og melk. Og under pandemien har deres ansatte vært i førstelinja, de også. Nå står de i førstelinja til å miste sin midlertidige pandemiopptur dersom vi går tilbake til normalen.

Nemlig å kjøre 8 millioner dagsturer til Sverige for å handle vårt daglige brød der.

Les også: «I ferietiden er det nyttig med butikker som ikke stenger når folk har muligheten til å handle»

Det diskuteres allerede om avgiftskuttene til regjeringen er nok til å hindre det. Men det øker terskelen for mange. Det er på ingen måte feil å ta en dagstur til Strömstad, ta en lunsj på Backlunds og handle på Nordby på vei hjem. Men de fleste har vel egentlig lyst til å handle nært og slippe den kjøreturen. Særlig på søndager, når vi egentlig har lyst til å tilbringe tid med venner og familie. Men da kunne jo 245.000 nordmenn risikert å jobbe. Og det er jo en risiko vi ikke er villige til å ta. Eller ...

Mer fra Dagsavisen