Kommentar

Julekalenderne: kos for de store små

Når julekalenderne kommer på TV blir vi som barn igjen. Litt bortskjemte barn. Det er nok derfor TV-kanalene sender rekordmange i år.

1 av 3

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Vi trenger dem kanskje mer enn noen gang i år – julekalenderne som skal skape førjulsstemning, glede og nostalgisk hygge 24 dager til ende. TVNorge og TV 2 byr på de vi har ledd av mange ganger før. NRK tar sats med sin helt nye storproduksjon.

«Stjernestøv» er i likhet med «Snøfall», den gedigne suksessen fra 2016, en historie som mikser julemagien med en underliggende alvorlig tone. Serien handler om niåringen Jo som får førjulstida preget av at foreldreneskilles og flytter fra hverandre. Han må begynne i ny klasse og får ikke bare venner i det nye miljøet. Når Jo treffer jenta Elly som er av stjernefolket fra Nord, får han flere ting å tenke på. Elly har også sitt å stri med.

Les også: Anmeldelse «En julegave fra gatekatten Bob»: Vil smelte selv den sureste (+)

Serien til 60 millioner kroner har blant annet Ingrid Bolsø Berdal, Morten Svartveit (treneren i «H«eimebane») og Trond Fausa Aurvåg på rollelista. Spørsmålet er om «Stjernestøv» kan hamle opp med «Snøfall», NRKs største julekalendersuksess med en million seere i 2016.. Begge dramaseriene er laget av NRK Super, NRKs tilbud for barn og unge mellom to og 12 år.

Akkurat det er en liten påminnelse om at julekalenderne NRK lager strengt tatt er laget for barna. Like fullt har disse seriene de siste årene hatt påfallende mange voksne seere. Av «Snøfall»s en million seere for fire år siden var 200.000 av seere i to til 11-års alder. «Julekongen» og «Jul i Svingen» sitt TV-publikum hadde i sin tid også flest voksenseere. Dette kan NRK Super ta som et kompliment.

De lager brede, gode familieorienterte dramaserier der i gården, med vitalitet og kvaliteter som ofte overgår det NRK Drama byr oss. Samtidig er det selvsagt andre grunner til at voksne seere trekkes til NRK Supers programtilbud akkurat i desember. Dette er jo noe NRK har lært oss til. At i desember, da skal vi se julekalender.

I utgangspunktet var julekalenderen et programtilbud NRK begynte med i 1970 for å korte ned ventetida til jul. For de minste. Men selve opphavet til tradisjonen vår er «Jul i Skomakergata» fra 1979. Serien med Henki Kolstad som skomaker Andersen var NRKs første dramaserie i denne sjangeren, og en gedigen suksess den gang for 41 år siden.

Les også: De beste seriene på Netflix

Den skapte forventningen om at NRK serverer julekalenderserier i desember. Samt kravet om at NRK sender den enkeltes favoritt fra oppveksten om igjen. En forventning som har avfødt alle aksjonsgruppene på Facebook, som krever den og den serien vist på nytt - på NRK1 i en og en episode fram til den 24. Aksjonistene lar seg ikke affisere av forklaringer fra NRK om at ikke alle julekalendre har tålt tidens tann like godt, eller at NRK ikke har rettighetene til serien lenger. I førjula bryr voksne nostalgikere seg også lite om at de fleste gamle julekalendere i mange år har vært å få kjøpt i butikk.

Nå ser gemyttene ut til å ha roet seg noe. Det er  ikke varslet demonstrasjonstog for å få skomaker Andersen og Tøfflus eller «Jul i Blåfjell» vist i barne-TV-tid på NRKs hovedkanal i år. Interessen for skomaker Andersen er heller ikke hva den var, skal vi tolke trafikken på NRKs nettspiller til denne serien i fjor: 86.000 seere i snitt.

Dermed er det ikke sagt at aksjongsgruppene på nett har lagt bort sine hjertesaker. Det er stadig 5.900 tålmodige sjeler der ute som krever å få «Vazelinas hjulkalender» tilbake TV 2, stadig oppildnet av Eldar Vågan selv. 20 år etter premieren er de ennå ikke blitt hørt. De må ta til takke med «The Julekalender», i år igjen. TV 2 har stort sett sendt den fast i 26 år, bortsett fra i 2011, da støveldansen var vraket til fordel for håndball-VM. Det var heftige tilstander på TV 2s Facebook-side i desember det året.

Les også: Dramatikk rundt «Reisen til julestjernen» (+)

Julekalenderne er TV-tradisjonen for de store små, for barn av 70-, 80- og 90-tallet, som vil ha sin kalenderserie som fast TV-tradisjon. For å gjøre flest mulig av oss til lags sender NRK, TV 2 og TVNorge over 20 gamle serier på kanaler og strømmere denne jula. Likevel er det ikke gitt, at alle får akkurat det de ønsker seg i år heller.

Får du se din julekalender på TV i år? Se vår oversikt her:

NRK

«Stjernestøv», NRK1, NRK3, NRK Super, NRK TV.

«Snøfall», (2016), NRK TV

Julekongen», (2012), NRK TV

«Jul i Svingen», (2006), NRK TV

«Amalies jul», 1995, NRK TV.

«Teodor julekalender», (1986) NRK TV.

«Vertshuset Den Gyldne Hale», (1989), NRK TV.

«Emblas saga», (2016, fra svenske SVT), NRK Super, NRK TV

«Jakten på tidskrystallen», SVT-serie (2017, SVT), NRK TV

«Theo og den magiske talismanen», Danmarks Radio (2018), NRK TV

TV 2:

«The Julekalender» (1994) TV 2 Zebra og TV 2 Sumo.

«Julefergå», (1995) TV 2 Zebra og TV 2 Sumo.

«Tinka og Kongespillet» (2019, fra danske TV2), TV 2 Sumo.

«Tinkas Juleeventyr», (2017, danske TV2) TV 2 Sumo.

TVNorge:

«Asbjørns julekalender» (2015), Dplay.

«Jul i Blodfjell» (2017), TVNorge, Dplay.

«Jul i Blodfjell 2» (2019), Dplay.

«Nissene på låven», (2001), DPlay.

«Juleølkalender 1», Max.

«Juleølkalender 1-2», Dplay.

Viaplay

«Det store eksperimentet»

Svensk TV1:«Mirakel», (2020), to jenter i 1920 og 2020 som havner i den andres tidsepoke.

Danmarks Radio: «Julefeber», 2020, handler om teenageren Bjørn som føler at han ikke passer inn.

Les også: Teaterjulen i Oslo: – Det ser dystert ut (+)