Statsminister Trygve Slagsvold Vedum? Venn deg til tanken. Først tok han igjen Siv Jensen. I dag er han forbi Erna Solberg og oppe i ryggen på Jonas Gahr Støre. Fortsetter Sp framgangen er det ikke umulig at Trygve Slagsvold Vedum blir landets neste statsminister.
På Opinions partibarometer i dagens avis går Ap ned til 21,7 prosent. Sp går opp til 20,9 prosent. De to partiene er dermed i praksis jevnstore.
Aps og Sps stortingsgrupper vil med et slikt valgresultat bli like store med 40 representanter i hver gruppe. Partiene må da krangle om hvem som skal ha det største grupperommet på Stortinget. Skulle Sp få samme valgresultat eller litt bedre enn Ap, må de også forhandle om hvem som skal være statsminister.
Jeg har tatt det for gitt at Ap-leder Jonas Gahr Støre blir statsminister og at Trygve Slagsvold Vedum antakelig vil bli finansminister i en rødgrønn flertallsregjering av Ap, SV og Sp. Det kan jeg ikke ta for gitt lenger.
Dagens måling antyder at det er Sps formidable framgang som vil sikre de rødgrønne en overbevisende valgseier. Trygve Slagsvold Vedum vil på valgnatta stå fram som den soleklare vinner og Støre som den store taper.
Det vil være politisk umusikalsk å straks utrope valgtaper Støre til statsminister. Maktbalansen på rødgrønn side er endret i Sps favør.
Det setter statsministerspørsmålet og den øvrige sammensettingen av regjeringen i et helt nytt lys.
Statsministerspørsmålet er en hovedsak ved stortingsvalg. Ap, Sp og SV må stille spørsmålet om hvem de tror velgerne har mest tillit til som statsminister.
Trygve Slagsvold Vedum har vært en bedre opposisjonsleder enn Jonas Gahr Støre. Det gjør ham ikke nødvendigvis til en bedre statsminister. I den jobben er det mange andre kvaliteter som gjelder, ikke minst tidligere erfaring som leder, og evne til å få en regjering med flere partier til å trekke sammen.
Støres diplomatiske evner som tidligere utenriksminister kan ingen trekke i tvil.
Opinions partibarometer viser at norsk politikk er ved et veiskille. Tre partier, Ap, Sp og Høyre, er på 20-tallet på målingen. Ap er så vidt det største partiet. Høyre er ikke lenger nest størst.
Sp har overtatt Høyres plass som nest største parti. Sps henting av velgere fra andre partier er formidabel. Partiet tar 78.000 velgere fra Ap, 75.000 velgere fra Høyre og 106.000 velgere fra Frp.
Regjeringsblokken har falt sammen. Høyre, Frp, Venstre og KrF hadde tapt 32 stortingsmandater og endt opp med beskjedne 56 representanter på Stortinget.
En regjering av Ap, SV og Sp hadde fått et solid flertall på 94 mandater. Plusser vi på med MDGs 11 mandater og Rødts 8 hadde venstresiden fått 113 stortingsrepresentanter. Venstresiden har i etterkrigstida aldri stått så sterkt og samtidig så splittet på flere partier.
Frp er i fritt fall. 8,4 prosent på valgnatta hadde vært en katastrofe for partiet. Stortingsgruppa hadde krympet med 12 representanter.
Kjernevelgere har vendt ryggen til partiet. Et statsbudsjett uten skattelettelser for «folk flest» er ikke det man kunne vente fra partileder og finansminister Siv Jensen. Et valgresultat for Frp på 8-tallet vil sette full fyr på lederdebatten i Frp.
SV holder koken med 8,4 prosent. Det samme gjør MDG som går fram til 6,5 prosent. Klima er vår tids viktigste sak. Det gir MDG vind i seilene. Rødt er over sperregrensen med 4,4 prosent. SV, Rødt og MDG har til sammen 19,4 prosent av stemmene. Det er oppsiktsvekkende mye for partiene på denne siden. Her ligger det an til hard kamp om velgerne.
SV er i en utsatt posisjon. Rødt presser SV fra rød side og MDG fra grønn side. Det kan hende at venstresidens velgere vil stemme taktisk.
De kan mene at det er bedre med et sterkt SV i regjering som kan presse Ap og Sp mot venstre, enn det er å stemme på Rødt som ikke skal være med i regjeringen.
Venstre er parkert under sperregrensen med 3 prosent. Partiet har viklet seg inn i en ødeleggende maktkamp. Grasrota vil fjerne partileder Trine Skei Grande.
Hun klamrer seg til partilederstolen. Hun må rives ned hvis en ny skal kunne klatre opp. Det blir ikke noe pent syn. Øvelsen kan pågå helt til landsmøtet i april. Da kan den siste Venstre-velger ha forlatt partiet.
Kristelig Folkeparti kommer heller ikke over sperregrensen. Partiet er omtrent usynlig.
Man kunne forvente at et parti som har omsorg for samfunnets svake på programmet, ville ha gått ut i et varmt forsvar for de uskyldig dømte i Nav-skandalen og med skarp kritikk av de ansvarlige for justismordene. KrF holder munn av frykt for å tråkke regjeringspartner Høyre på tærne.
Nav-skandalen kan ha bidratt til at Høyre faller mest av alle partiene. Det kan bli verre. Statsministerens parti vil ikke klare å løpe fra sitt hovedansvar for skandalen. Den eksploderte på statsminister Erna Solbergs vakt. Hun må slite med skandalen i hele år og neste år.