Her finnes alle typer mennesker. Topp-politikere og deltidsansatte. Idrettstalenter, lesehester med ambisjoner og fremtidsdrømmer og kriminell ungdom. Innvandrerfamilier, så vel som etnisk norske. Alkoholikere og avholdsmenn. Kreative musikere og akademiske bokormer. Frisører. Butikkmedarbeidere. Journalister og regnskapsførere. Lærere. Bilmekanikere. Pensjonister og studenter. Politifolk. Arbeidsledige og arbeidsnarkomane. Heterofile og homofile.
Tar du deg en tur til Holmlia og kikker på navnene på postkassene vil du få en «aha-opplevelse». For det er ikke sånn at innvandrerfamilier regjerer. Ei heller nordmenn. Her lever man side om side, i veldrevne borettslag, blant hyggelige naboer - og de aller fleste ønsker det samme: et trygt og trivelig nærmiljø for seg og sine.
Ja, her finnes kriminell ungdom – som alle andre steder i hovedstaden. Og det selges og røykes hasj, som det også gjør i bydelene der boligprisene er mer enn dobbelt så høye som i bydel Søndre Nordstrand. Men det er også ungdom som reiser seg for fireåringen min på bussen. Og som tilbyr eldre en hjelpende hånd med den tunge handleposen.
Det er naboer som ringer på og lurer på om man trenger hjelp med innflyttingen. Og det er familier som alltid har åpne dører og som bestandig tilbyr guttene mine varm kakao og meg og mannen nytraktet kaffe.
Det arrangeres julemiddag på klubbhuset, der mennesker og matretter fra alle verdens kontinenter er representert. Biblioteket har minidisco for de minste på lørdager, og Søndre Ås gård arrangerer alt fra spirekurs og julemarkeder til kanefart.
Det er fremmede som ivrig deler meninger og entusiasme over VM-resultater på søndagstur. Og det er folk i nærmiljøet som inviterer på middag, med retter på menyen man aldri har hørt om.
Hun på Nille slår alltid av en prat med mine to små, selv når vi bare går forbi butikken på vei hjem fra barnehagen. De digger henne, og de har aldri spurt hvorfor hun skjuler håret under en svart hijab. For barna mine er vant til alle typer mennesker. De ser ikke forskjell på brun og hvit, muslim og kristen, eller hijab og hårbånd.
Felles for innbyggerne på Holmlia er at alle ønsker at stedet skal bli enda hyggeligere og mer inkluderende. De fleste etterlyser flere arenaer der man kan samles og bli bedre kjent. Øverst på lista står ønsket om et aktivitetshus, som de fikk på Furuset for noen år siden. Med kafé, bibliotek og frivillighetssentral i ett, der folk kan knytte bånd og starte vennskap.
Har du først fått øynene opp for Holmlia, kan du ikke tenke deg noe annet sted å bo i hovedstaden. Det eneste som mangler er at politikerne børster støvet av bydel Søndre Nordstrand, som har vært glemt og forsømt så altfor lenge.
Ni minutters togtur til Oslo S, gangavstand til en av Oslos vakreste strender, alpinanlegg, panoramautsikt over fjorden fra de fleste borettslag, bilfrie internveier, bondegård og skog.
Og et rørende samhold.
For Holmlia har litt av alt. Og nå er det Holmlias tur til å skinne.