Ikke likhet for loven

De rødgrønne vil ha enda mer usosial eiendomsskatt.

Når jeg leser innlegget til rådgiver i Fagforbundet, Bjørn Kr. Rudaa i Dagsavisen 18. august,  oppfatter jeg at han argumenterer for enda mer av den usosiale eiendomsskatten i Oslo. Han stiller også spørsmålet: Er det usosialt at noen av pengene fra kostbare eiendommer går til fellesskapet?

Rudaa bommer skikkelig grovt. Eiendomsskatten i Oslo rammer ikke bare noen kostbare eiendommer, men 50.000 boligeiere.

De rødgrønne utformet eiendomsskatten i Oslo slik at den bare skal ramme ca. 20 prosent av boligeierne, mens 80 prosent skal slippe denne skatten. Lovligheten av det system de rødgrønne har benyttet i Oslo har nå vært behandlet i tre rettsinstanser og Oslo tingrett uttrykte følgende: «Saksøkerne har uttrykt det slik at Ap har villet verne egne velgergrupper. Dette er neppe en karakteristikk som er helt upassende.»

Les også: Regjeringen vil kutte ytterligere i eiendomsskatten

Uforsvarlig hastverksarbeid

Høyesterett kom rett før sommeren med sin avgjørelse og konklusjonen er klar: «kommunen har beveget seg nær den grensen eigedomsskattelova her setter». Og vår øverste domstol fastslår i tillegg: I mindre kommuner vil skattlegging av bare 20 prosent av boligeierne kunne være ulovlig. Hovedgrunnen til at Oslo kommune gikk fri var at hele 50.000 boligeiere blir rammet av denne nye skatten i hovedstaden.

NRK har nylig satt søkelyset på hvor tilfeldig eiendomsskatten rammer boligeiere i Oslo som nå må betale den. Her er ikke likhet for loven, men ganske stor vilkårlighet. Det kan faktisk være grunn til å stille nye spørsmål ved lovligheten av eiendomsskatten i Oslo.

Høyesterett har allerede fastslått at innføringen av eiendomsskatten på boliger i Oslo i 2016 er ulovlig. Dette skyldes et helt uforsvarlig hastverksarbeid fra det rødgrønne byrådet da det vant makten i Oslo for 4 år siden.

Nå har også byrådet i Oslo måttet akseptere at en tredjedel av den innkrevde eiendomsskatten på boliger i 2017 er ulovlig. Så nå skal også den tilbakebetales.

Les også: Nei, Ap har ikke doblet eiendomsskatten i Bergen

Unødvenig 

Eiendomsskatten i Oslo er usosial fordi den rammer uavhengig av skatteevne. Den er usosial fordi den er sterkt diskriminerende og rammer 50.000 boligeiere, mens 200.000 boligeiere slipper den; også det uavhengig av hvem som har skatteevne. Den er usosial fordi det er avslørt at takstsystemet er så mangelfullt at det fører til at tilnærmet like boliger blir skattlagt ulikt. Den er også usosial fordi boligeiere som ikke har gjeld blir skattet dobbelt med både eiendomsskatt og formuesskatt, og begge skattene kreves inn helt uavhengig av skatteevne.

Det var helt unødvendig å innføre den usosiale eiendomsskatten i 2016. Oslo kommune kunne ha opprettholdt dagens tjenestetilbud helt uten eiendomsskatt. Dette skyldes at Oslo kommunes faktiske inntekter og overskudd hvert eneste år har vært tilstrekkelig til å styre byen uten eiendomsskatt. Vi har en god utvikling i skatteinntektene og dagens regjering har sørget for at Oslo får beholde mer av de skatteinntektene som skapes i hovedstaden.

Dersom Høyre, Venstre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vinner tilbake makten i Oslo ved valget 9. september vil eiendomsskatten bli avviklet.

Les også: Man skulle tro at politikerne hadde rygg til å bidra mer til fellesskapet

Stor fare for at den skjerpes mer

Dersom byrådsleder Raymond Johansen og hans kamerater i MDG, SV og Rødt vinner valget vil ikke bare den usosiale eiendomsskatten fortsette. Det er fare for at den vil bli høyere for de boligeierne som allerede betaler eiendomsskatten. Og enda flere boligeiere vil inngå i det store mindretall av boligeiere som allerede betaler den.

SV i Oslo går til valg på progressiv kommunal eiendomsskatt og vil innføre flere trinn i bunnfradraget. Rødt i Oslo skal også øke eiendomsskatten og fastslår i sitt program at Oslo kommunes viktigste verktøy for å omfordele ressurser er eiendomsskatten.

Med et svekket Arbeiderparti og styrket SV og Rødt er det derfor stor fare for at eiendomsskatten i Oslo vil skjerpes ytterligere de neste 4 årene om det fortsatt blir et rødgrønt flertall.