Eiendomsskatten er sosial

Byrådet i Oslos nytenkende boligpolitikk avvises av Høyre.

Oslo kommune har etablert en sosial eiendomsskatt samtidig som tilbudet av nye boliger har økt betydelig. Det rødgrønne byrådet i hovedstaden kan vise til en klart større boligvekst enn de høyrestyrte nabokommunene Bærum og Asker, som ikke har eiendomsskatt.

Høyres ordførerkandidat i Oslo, Saida Begum, gjentar i Dagsavisen 6.8. partiets kjente budskap om redusert skatt for de mest velstående, denne gangen ved å kalle eiendomsskatten usosial. Høyre mener at eiendomsskatt er usosial fordi den ikke avspeiler betalingsevne. Og hun gir et inntrykk av at Oslo er en sinke til å legge til rette for økt boligbygging.

Ifølge ECON blir det ferdigstilt eller planlagt 7500 nye boliger i Oslo i perioden 2017–2020. I Asker og Bærum er tilsvarende tall kun 1500 til sammen. Det betyr at Oslo bygger 39 prosent flere boliger per innbygger i denne perioden enn Asker og Bærum.

Er det usosialt at noen av pengene fra kostbare eiendommer går til fellesskapet?

Det er opplagt en sammenheng mellom betalingsevne og type bolig man har råd til. I enhver norsk by vil de med god betalingsevne, altså høy inntekt og formue, bo i områder med de dyreste boligene.

De fleste boligeiere i Oslo har levd godt med eiendomsskatt fordi den har et betydelig bunnfradrag som gjør at alminnelige boliger har hatt lav eller ingen beskatning. Men Høyre vil føre en politikk som gir de mest velstående ytterligere skattelette. Svært gunstige skatteregler på bolig skaper økonomiske ulikheter, ikke minst mellom de som leier og de som eier bolig.

Høyres og regjeringens forslag om å kutte i eiendomsskatten vil svekke den økonomiske selvråderetten for norske kommuner og gjøre dem mindre robuste til å møte økte forventninger til kommunale tjenester. Politikk handler i all hovedsak om å fordele byrder og goder til innbyggerne – blant annet i form av økt skatt kontra svekkede kommunale tjenester.

Kommuner og private husholdninger bruker betydelige ressurser på eiendommene sine. I dag er det slik at private eiendommer ofte er i god stand, mens offentlige bygninger for ofte preges av forfall. Redusert eiendomsskatt frigjør midler til ytterligere investeringer i private hytter og hus, men gir redusert økonomisk handlingsrom til kommunale eiendommer og tjenester.

Skolebygninger og barnehager er viktige rammer om barns oppvekst, læring og utvikling. Sykehjem skal være verdige hjem for mange eldre. Mange hyttepalasser har høy statusverdi, men begrenset bruksverdi sammenlignet med skoler og sykehjem.

Eiendomsskatten i Oslo er sosial og miljøvennlig

Eiendomsskatten kan gis en grønn profil. Vår hovedstad har en rekke miljøutfordringer knyttet til luft- og støybelastninger. Med eiendomsskatt i Oslo kan kommunen lettere finansiere en offensiv satsing på miljøet, gjennom utbygging av moderne kollektiv- og sykkeltransport og energigjenvinning. Kostbare og store eiendommer bruker mye energi og legger beslag på knappe byarealer. En god kommunal infrastruktur øker også verdien på private eiendommer.

Inntekt fra eiendomsskatten kan brukes til en aktiv sosial boligpolitikk

Byrådet i Oslo har lansert en ny boligmodell med en rekke virkemidler som innebærer at kommunen skal innta en mer aktiv rolle i boligmarkedet ved å kjøpe opp boliger. Ett virkemiddel er såkalt «leie-til-eie-bolig». Husleien blir nedbetaling på boligen der målet er at leietager kan bli eier.

Et annet virkemiddel er at Oslo kommune bygger og selger boliger, for så å beholde eierskap i en viss prosentandel av boligen, noe lignende som OBOS nye satsningsområde «Bostart».

Denne nytenkende boligsatsingen fra byrådet kaller Høyre «et gufs fra fortida» (Pia Farstad von Hall (H), talsperson for byutvikling i Oslo Høyre, 28. juni, Vårt Oslo). Uff ja – ille om byrådet skulle gjøre det lettere for folk med middels inntekter og lite egenkapital å komme seg inn på boligmarkedet i Oslo.

Byrådsleder Raymond Johansen sier det slik (Dagsavisen 20. mai): «Når folk med vanlige inntekter bare kan kjøpe fem prosent av boligene i Oslo, må vi ta skikkelige grep. Skal Oslo fortsette å være en god by å jobbe i, må boligmarkedet være tilgjengelig for dem som skal fylle stillingene».