Debatt

Ikke gjenta samme feil

Vi må la være å importere smitte fra land så lenge det er nødvendig.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Etter at regjeringen tok situasjonen på alvor i mars og gjenvant kontrollen, har koronapandemien de siste ukene forløpt fredelig her hjemme relativt til de fleste andre land.

Svært mange av de frie smittekjedene ble brutt under nedstengningen. Dermed har gjenåpningen så langt gått over forventning. Nå nærmer det seg midten av juni, og regjeringen har varslet at de vil vurdere å åpne grensene mer mot de andre nordiske landene.

Hva da med Sverige?

Les også: Halvparten av de koronaledige er nå ute av ledighetskøen

Vårt nærmeste naboland har så langt den 7. høyeste dødelighet i hele verden per million innbyggere. Flere svensker enn kinesere er nå døde av Covid-19. Den senere tid har antall smittede i flere grensenære områder steget raskt. Først 4. juni ble det kjent at man i Sverige nå skal begynne å teste alle med symptomer.

De registrerte tallene har derfor hittil bare representert en mindre andel av de smittede, men vil ventelig øke betydelig nå.

Smitterisikoen i Sverige er av helt andre dimensjoner enn det vi ser på denne siden av grensen. Da 12 danske ungdommer nylig dro på tur til Skåne, var fem smittet ved returen.

I Danmark stiger smitten i Helsingør, og i Õsterbotten i Finland er alle registrerte smittetilfellene den siste måneden forbundet med reiser til Sverige.

En oversiktsstudie fra Annals of Internal Medicine viser at over 40 prosent av smittede er uten symptomer ved pågående epidemi, og de kan være smitteførende i mer enn to uker.

Fordi man ikke sporer smitten i Sverige, vil mange smittebærere der ikke selv være klar over at de er smittet.

I Norge har flere av de nye tilfellene i det siste vært knyttet til allerede kjente smittetilfeller. Vi har derfor sannsynligvis hatt få asymptomatiske smittebærere som ikke vet at de har vært i kontakt med en smittet. Asymptomatiske nærkontakter er allerede i karantene ved påvist smitte, andre kontakter er kjent med risikoen. Videre smittespredning fra dem er dermed mye mindre sannsynlig.

Disse tilfellene er mye lettere å kontrollere enn den frie, ukjente smitten. Smitte fra asymptomatiske reisende vil lettere spre seg før den oppdages.

Å åpne grensene mot Sverige vil derfor ventelig medføre vesentlig økt smittepress mot Norge. Dette medfører økt risiko for igjen å miste kontrollen over epidemien, og økt risiko for at flere blir smittet og syke, de fleste med mild og moderat sykdom.

Hittil har diskusjonen omkring Covid-19 naturlig nok fokusert på alvorlig sykdom og død. Det er en stor utfordring at de med såkalt mild sykdom i mange land ofte ikke ble testet for viruset, på grunn av manglende kapasitet.

Mange har dermed ingen sikker diagnose. De finnes ikke i statistikken, og vi vet foreløpig lite om dem.

Men det fortelles om pasienter med mild og moderat sykdom som fortsatt har plager etter 6–8 uker eller mer, og forløp med stadig skiftende og uforutsigbare symptomer av uvanlig karakter, som beskrevet av Paul Garner, professor i infeksjonsmedisin i London, etter at han selv ble syk.

Det er bekymringsfullt at vi nå hører om pasienter fra trettiårene og oppover, som ble syke i mars, som fortsatt ikke er friske, og som opplever stigma på grunn av det langvarige forløpet.

I Sverige finnes det nå en Facebookgruppe for langtidssyke med Covid-19 med nær ti tusen medlemmer.

Les også: – Hvor stor må ei hytte være for å nyte en kopp kaffe på trappa? (Dagsavisen+)

De fleste av disse er heller ikke testet. Det rapporteres om psykiske og fysiske påkjenninger for dem som er rammet, her og andre steder. Det er foreløpig ikke kjent hvor stor andel av de smittede og syke som er utsatt for et langvarig sykeforløp, eller om dette kan få følger for deres yrkesdeltakelse på sikt.

Covid-19 er ikke en vanlig luftveisinfeksjon. Viruset kan ramme cellene i blodåreveggen og gi en virusutløst betennelse i blodårene, som igjen kan gi skader på organer.

Viruset går også inn i celler i lunger, nyre, hjerte, og tarm.

Man har sett nevrologiske symptomer hos en av tre syke. Infeksjon kan utløse immunologiske forstyrrelser som ligner dem man ser ved enkelte autoimmune sykdommer.

Vi vet foreløpig lite om varighet av slike plager etter Covid-19-infeksjon. Men historiene fra de syke er logiske, tatt i betraktning det som nå er kjent om sykdomsmekanismene.

I en studie der man undersøkte morkaken til 16 smittede gravide fra USA etter fødselen, fant man skader på morkaken hos alle 16. 15 av barna var friske og fullbårne.

Det siste svangerskapet endte i spontanabort i uke 16, uten at man kan si noe om årsaken til det. Studien er for liten for å trekke noen konklusjoner om effekter av koronasmitte ved svangerskap. Her trenger vi mer kunnskap.

Det er altså ikke bare eldre som rammes; vi ser at Covid-19-infeksjon kan innebære betydelige belastninger også for yngre.

Vi må være klar over at vi fortsatt ikke kjenner alle sider av koronavirusets skadepotensial. Vi bør alle, både unge og gamle, fortsatt ta smitterisiko på alvor.

I februar og tidlig i mars lot vi grensene mot Italia og Østerrike være åpne, til tross for smitterisikoen. Den feilen må vi ikke gjenta. Vi må rett og slett la være å importere smitte fra land med høy forekomst av koronavirus så lenge det er nødvendig.

Mer fra: Debatt