Tros- og livssynsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet. Likevel lever over 80 prosent av verdens befolkning i land med sterke eller meget sterke begrensninger på muligheten til fritt å velge, skifte og utøve sin tro eller sitt livssyn.
Det går dessverre mange steder gal vei for trosfriheten og religiøse minoriteters kår.
Les også: «Det er ubehagelig å se hvordan han misbruker religion for å sikre seg politisk»
Det skjer i Kina, i land som i økende grad politisk dyrker en nasjonal religion, som India, og i en rekke muslimske land.
En rekke autoritære land forsterker overvåking og kontroll også av religiøse minoriteter med covid-19-pandemien som begrunnelse.
Restriksjoner på tros- og livssynsfrihet er et økende problem i Putins Russland og Erdogans Tyrkia. På den andre siden politiseres trosfriheten i både USA og Ungarn.
Det kan sette kampen i internasjonal miskreditt.
Tros- og livssynsfrihet bygger på sin side opp under åpne og tolerante samfunn og fredelig sameksistens, noe som er i alles interesse!
Alle norske partiers programmer snakker gledelig nok tydelig om menneskerettigheter i utenrikspolitikken – om kvinners og jenters rettigheter, om retten til utdanning, kamp mot barneekteskap og menneskehandel, vern om miljø, ytringsfrihet, demokrati, rettsstat og det sivile samfunns betydning.
Alle partier har utførlige kapitler om norsk religionspolitikk og tros- og livssynsfrihet i Norge.Fra en fersk og opphetet debatt vet vi at det der er stor uenighet i konkrete spørsmål om hva trosfriheten betyr i norsk praksis.
Det er derimot et stort sprik i vektleggingen av trosfriheten internasjonalt.
KrF nevner trosfrihet mest eksplisitt i utenriks- og utviklingspolitikken, og vil sikre konvertitters rett til beskyttelse. Ap fastslår kort at trosfriheten og ytringsfriheten er under press internasjonalt, men sier ikke noe om hva partiet vil gjøre.
Høyre som i regjering har trappet opp innsatsen for trosfrihet, nevner kun kort kampen for menneskerettigheter for alle uansett religion.
For øvrig må vi lete med lupe for å finne noe som helst i partiprogrammer om kampen for trosfriheten og religiøse minoriteters kår utenfor Norges grenser. Det er påfallende i en tid hvor overgrep mot religiøse minoriteter roper mot oss. Partier som Sp, MDG eller Venstre nevner så vidt vi kan se, ikke internasjonal trosfrihet med et eneste ord.
Partiene er i full gang med å utarbeide forslag til programmer for neste stortingsperiode.
Les også: Folk strømmet til den første fredagsbønnen i Hagia Sofia siden 1931
Det er tid for å legge bort taushet, generelle erklæringer og ensidig fokus på norsk religionspolitikk. Det er tid for tydelige standpunkter for religiøse minoriteters rettigheter globalt.
Alt arbeid for å fremme tros- og livssynsfrihet krever langsiktig og tålmodig arbeid. Norges satsing bør skje i brede allianser der flere ikke-vestlige aktører involveres sammen med religiøse og sekulære.
Det er avgjørende å motvirke polariserende krefter og stormaktsspill og å sikre alles trosfrihet.
Norge må aktivt bruke FN, utenrikspolitisk dialog og bilaterale samtaler for å fremme tros- og livssynsfrihet. Når Norge nå har fått plass i Sikkerhetsrådet, må posisjonen også brukes til å fremme trosfrihet.
Kampen for trosfrihet og religiøse minoriteter rettigheter må stå sentralt i arbeid for demokrati og fred. Hvor viktig dette er, ser vi i et land som Irak, fortsatt herjet av virkningen av IS-bestialiteten. Her må Norge bidra til at minoritetene sikres borgerrettigheter og ikke skvises i konflikten mellom sunni- og sjiamuslimer og mellom makter som Iran, Saudi-Arabia og USA.
Mange land trenger hjelp til å utvikle lovverk og bygge opp rettsstater som ivaretar like borgerrettigheter og tros- og livssynsfrihet for alle.
Norge må støtte rettsvesen og politi slik at disse forstår og respekterer tros- og livssynsfrihet. Vi ser dessverre hvordan dette mange steder svikter. Ekstremisters hatefulle og voldelige angrep mot religiøse minoriteter går altfor ofte ustraffet.
Les også: «Jeg drepte nesten min egen datter», sa Kanye. Nå er professor bekymret
Politi og rettsvesen bidrar selv til overgrep.
Norge bør åpent erkjenne at vårt land har hatt stort behov for oppgjør med historiske overgrep mot minoriteter. At Norge dessuten har hatt en fersk grunnlovsprosess med avvikling av statskirken, bidrar til at vi med større troverdighet kan gi andre land råd om å sikre religiøse minoriteters rettigheter.
Dette gjelder særlig i land som har tette bånd mellom stat og religion.
Det finnes derfor viktige forbindelser mellom nasjonal religionspolitikk og utenrikspolitikk. Partiene må derfor ikke fortape seg i polarisert nasjonal strid og overse at mangelen på trosfrihet globalt truer millioners rett til liv, rettssikkerhet, forsamlingsfrihet, organisasjonsfrihet og ytringsfrihet.
Norske partier må meisle ut en politikk slik at modige forkjempere for menneskerettigheter og trosfrihet kan regne med støtte uansett hvem som styrer norsk utenriks- og bistandspolitikk etter valget i 2021.
PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.