Høyresiden kuppet KrF

Løpet kan være kjørt for Hareide før det har startet.

Det var ventet at flertallet på årsmøtet i Rogaland KrF ville si nei til partileder Knut Arild Hareides forslag om å velge Sp og Ap som regjeringspartner framfor Frp. Men det lukter kupp lang vei når 15 av fylkeslagets 16 utsendinger til landsmøtet 2. november er for regjeringssamarbeid med Frp.

Simonnes: Hareide får bare håpe at Listhaug kommer med sin bok før 2. november

Før valget på utsendinger ble det stemt over retningsvalget. 43 stemte for Knut Arild Hareides forslag, mens 91 sa ja til å gå inn i dagens regjering. Et solid flertall for høyresiden med andre ord. Men det forsvarer ikke at høyresiden praktisk talt gjorde rent bord under valget av utsendinger. Slikt er ødeleggende for legitimiteten til fylkespartiets valg og for det valget landsmøte skal ta 2.november.

Representativitet er rettesnoren for valg i Norge, enten det gjelder organisasjoner eller valg til Stortinget. Det hadde ikke vært noe igjen av KrF hvis ikke valgordningen hadde hatt en bestemmelse om utjevningsmandater. Alle partier som får 4 prosent eller mer ved stortingsvalg får del i utjevningsmandatene. Ved siste valg fikk KrF 4,2 prosent. Hadde partiet fått noen tideler svakere oppslutning, ville det ikke ha vært noen diskusjon i KrF om sidebytte. KrF ville ha vært uinteressant både for Støre og Solberg.

Partiledelsen kan ikke bestemme over et fylkeslag, men ledelsen kan komme med anbefalinger om hvordan fylkeslagene bør innrette seg av hensyn til partiets samhold.

I forkant av årsmøtet i Rogaland oppfordret partiledelsen om å ta hensyn til begge sider. Beskjeden nådde aldri deltakerne på møtet. KrF-nestleder Olaug Bollestad som deltok på årsmøtet i Rogaland, informerte ikke årsmøtet om partiledelsenes enstemmige anbefaling. Bollestad er motstander av Hareides linje. Når hun unnlater å informere om partiledelsens syn på valg av utsendinger til landsmøtet, bekrefter hun mistanken om høyresidens kupp av valget på utsendinger.

Ulstein: Erna kjemper først og fremst for sitt politiske liv, ikke det ufødte liv

Det farligste som kan skje i et demokratisk parti er at mindretallet blir overkjørt av flertallet. Utfallet av årsmøtet i Rogaland KrF minnet meg om Arbeiderpartiets EU-landsmøte i 1972. Til tross for at partiet var delt omtrent på midten i spørsmålet om norsk medlemskap i EF, hadde ja-siden et dominerende flertall på landsmøtet. Selv Nordlandsbenken var fylt opp med ja-folk til tross for at nei-siden hadde et solid flertall i hele Nord-Norge.

Det fikk Einar Gerhardsen til å gripe ordet: «Hvis partiet ikke hadde hatt noen nei-folk, burde vi ha funnet opp noen». Gerhardsens ord var et vellykket forsøk på å hindre partisplittelse på EU-saken. Gerhardsen, som var med på partisplittelsene i 1920-åra og ikke minst bruddet med SF (SV) i 1961, hadde erfaring for hvor farlig det er for et parti med beinharde maktkamper. Gerhardsens syn var at ingen måtte gå fra et møte med en vond følelse av å være en taper.

Hvis det i fortsettelsen blir kamp om hver eneste utsending til KrF-landsmøte, øker muligheten for partisplittelse. Frustrasjonen og sinnet blant partimedlemmene vil vokse hvis mindretallet, uavhengig av side, opplever å bli overkjørt av flertallet.

KrF er inne i sin viktigste prosess noensinne. Det startet veldig bra med Knut Arild Hareides tale på landsstyremøtet 28.september. Han hadde lovet å komme med et klart råd til partiet og han holdt ord. Den videre prosessen var demokratisk lagt opp med to hovedinnledere på partimøtene. En innledet for forslaget om samarbeid med Ap og Sp, og en annen innledet for å regjere sammen med Høyre, Frp og Venstre. Hareide selv tok jobben med å innlede på flere av møtene. Hans to nestledere, Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Bollestad, var opponenter til Hareides forslag om å gå til venstre. Mer demokratisk kan det knapt gjøres.

Årsmøtet i Rogaland kan ødelegge den videre prosessen. De 15 på høyresiden som ble kuppet inn som utsendinger til landsmøtet, kan være nok til å frata partilederen seieren. Løpet kan være kjørt for Hareide før det har startet for alvor. Dermed vil partilandsmøtes vedtak mangle legitimitet. Det kan føre til masseutmeldelser og i verste fall partisplittelse.

Prosessen i KrF er blitt noe mye mer enn en sak om valg av politisk side. Det er også blitt et spørsmål om valg av partileder. Høyresidens fremste mann, nestleder Kjell Ingolf Ropstad, har gått så hardt ut mot Knut Arild Hareide at det neppe er plass til begge i toppen etter landsmøtet. Landsmøtet vet at det velger bort Hareide som leder hvis det forkaster hans forslag. Spørsmålet er om landsmøtet er like klar for å sette inn Ropstad som ny leder. Landsmøetdeltakerne må spørre seg om de tror Ropstad har den styrke som skal til for å lede et splittet KrF inn i regjering med Frp.