Ekstremister og ytringsfrihet

Spekteret av islamisme er stort og spenner over mange bevegelser som sammen agiterer for felles mål, men er uneig om metoder og midler for å nå dem. Uansett forskjellene er islamisme basert på en puritansk fortolkning av islam som er ment å gi en følelse av moralsk og åndelig overlegenhet høyt hevet over verdslige lover. Karakteristisk er at tilhengerne nærer en konspiratorisk verdensanskuelse hvor islam er under angrep fra Vesten og de vantro.

I vestlige samfunn, føler islamistene seg ekskludert fra storsamfunnet og de bruker den religiøse fortolkningen for å bekrefte sin marginaliserte identitet for å være truet utenfra. Det gir grunn til et enda sterkere samhold internt islamister imellom for å stå imot den truende omverden av sekulær falskhet og ugudelighet. I kraft av sosialiseringen med likesinnede i et ekstremt miljø, oppnår islamisten anerkjennelse og bekreftelse på egen identitet som styrker hans overbevisning i opposisjon mot ”de andre”, ”vantro”, ”fiendene av islam” osv. Utvikling av en sterk gruppeidentitet innad i ekstremistiske miljøer kompenserer for en uklar og svak identitetsfølelse unge søkende mennesker ellers ville ha hatt.

Det kan være en rekke forhold og kombinasjon av flere faktorer, sosioøkonomisk og strukturelt, som samvirker til at mennesker radikaliserer seg til ekstremister. Det kan være en opplevelse av lav sosial status, arbeidsledighet. For de med innvandrerbakgrunn kan det også være en dobbelthet i den forstand at de tilhører to verdener de ikke nødvendigvis mestrer fullt ut eller føle seg tilstrekkelig hjemme i noen av dem, som for eksempel det å kunne leve opp til innvandrerforeldrenes standarder og forventinger vs. det å leve opp til det vestlige samfunnets verdi- og normsett. Det kan også være en skyldfølelse hos troende muslimer av at de ikke har gjort nok for sine trosfeller i muslimske områder som er utsatt for krigshandlinger, som for eksempel i den grusomme borgerkrigen i Syria.

Islamistene avviser den vestlige form for demokrati og styresett. Avvisningen er basert på begrepet om ”Allahs enhet” (Tawhid) og det argumenteres for at Allahs lover er grunnlaget for den eneste legitime form for styresett, i dette tilfelle en streng fortolkning av den islamske sharialovgivningen.

Koranen anses av islamister som en hellig og ufeilbarlig tekst som ikke kan tolkes kritisk. Den strenge fortolkningen av de religiøse tekstene, Koranen og Hadith (religiøs litteratur basert på profeten Muhammeds ord og gjerninger), fungerer imperativt for politisk handling orientert mot omfattende samfunnsforandringer etter idealet om å styre samfunn etter streng religiøs lovgivning.

Islamister ønsker ikke bare å rekonstruere samfunn der muslimene er i flertall, men målet er å forandre alle verdens samfunn og nasjoner til å være deler at et globalt kalifat basert på sharialovgivningen. Det ekstremistiske tankesett baserer seg på kompromissløse krav til en autentisk sannhet og en avvisning av demokrati og menneskerettigheter.

De mest ekstreme islamistene støtter voldelige metoder for å oppnå målet. Islamske ekstremister, representert med al-Qaida og IS Den islamske staten, tar i bruk metoder som viser en grunnleggende mangel på respekt for liv, frihet og menneskerettigheter.

Ubaydullah Hussain har en rekke ganger offentlig støttet islamistisk terror, noe som han nå altså er frifunnet for som en oppfordring til terror. Hussain bruker selv den ytringsfriheten han er imot til å spre sitt hatefulle budskap og blir selv beskyttet av den friheten han vil ødelegge. Dette er paradokset ethvert demokratisk samfunn må leve med, skal samfunnet i det hele tatt kalles demokratisk.