Debatt
Eiendomsrett og hjemfallsrett
At retten til å beholde fast eiendom (som det aldri blir mer av) i evig tid er en vesentlig grunn til den store forskjell på fattig og rik kan neppe betviles. Derfor er det forunderlig at dette tema nesten ikke er på den politiske dagsorden etter at AKP ML forsvant fra arenaen. Den kommunistiske løsning var ikke bærekraftig. Men det finnes smidigere måter å organisere eiendomsrett på, og som vil være mer akseptable.
Annonse
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Eiendomsfordelingen i Norge er fortsatt et resultat av disposisjoner gjort i ”dansketiden”. Eiendommene til Løvenskiold, Treschow og Mathiesen er eksempler. Men også andre av dagens store eiendommer er indirekte konsekvens av transaksjoner den gang.
Man kan spørre seg:
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
1) Bør dagens samfunn være juridisk bundet av den lovpraksis som gjaldt før 1814
2) Bør samfunnet tillate enkeltpersoner å få evigvarende rett til naturgitte goder, som det "aldri" blir mer av?
At nesten all fast eiendom eies av et lite fåtall av befolkningen er regelen i nesten alle land. Dette gjelder særlig i U-land, men også i Europa. I Russland eide 110 personer av 150 millioner 35% av all fast eiendom i 2013.Eiendomsrett til eget skaperverk er en sterk drivkraft, og det er og bør være et grunnleggende prinsipp at den enkelte får eiendomsrett til det han/hun har skapt. Men det finnes vektige argumenter for å tidsbegrense rettigheter til naturgitte goder, som den enkelte ikke har skapt.
Dette er uten tvil en vesentlig årsak til fattigdom.
Slik har vi det ikke i Norge, men også vi har ubalansert eiendomsfordeling.
Det samme kunne sies om fast eiendom.
Norge lovfestet hjemfall av vannfall-rettigheter til staten i 1909.
Den prinsippielle forskjell på eiendomsrett til fast eiendom og eiendomsrett til vannfall er liten. I debatten om hjemfallsrett argumenterte således justisminister Johan Castberg den gang med at vassdragenes viktighet for industrialiseringen var så stor at det offentlige måtte sørge for en heldigst mulig utnyttelse av naturherlighetene for at disse i størst mulig grad skulle komme allmenheten til gode.
Annonse
Staten ga tidsbegrensete rettigheter til Oljeselskapene i Nordsjøen. Patentrettigheter gjelder kun i 20 år som hovedregel. Men eiendomsrett til fast eiendom er i prinsippet "evigvarende" til tross for at ingen mennesker har skapt det og til tross for at det aldri blir mer av det.
Den kommunistiske konfiskasjon av produksjonsmidler og eiendom var ikke bærekraftig. Her diskuterer vi kun fellesskapets overtakelse av de naturgitte goder som mennesker aldri har vært med på å skape.
Fellesskapets overtakelse av eiendomsrett må ha klare begrensninger, og overgangen må ikke virke demotiverende for verdiskapning. Forholdene må bl.a. tilpasses for å sikre kontinuitet i et effektivt jordbruk.
Hvis vi gjør eiendomsretten tidsbegrenset vil markedet for eiendommer bli vesentlig mer dynamisk og prisene blir lavere, til glede for alle. Store eiendomsbesittere kan ikke lenger tviholde på sine rettigheter
Oslo 12. februar 2016 Stein FønstelienEiendoms- og disposisjonsrett til boligeiendom¸ driftsbygninger og fritidseiendom må vi bevare. Eiendomsretten til resten kan vi tenke oss tilfaller fellesskapet etter f.eks. 50 år. Etter dette bør jord- og skogbruksrettigheter kunne beholdes og gå i arv som idag. Felleskapet kan også se seg tjent med fortsatte støtteordninger til jordbruket. Forskjellen er at den dag arvinger ikke lenger vil drive jorden overtar fellesskapet og har salgs-rettighetene.
Aslakveien 16D
0753 Oslo
