Det lurer jeg på

Gratulerer med vel overstått barnehagedag 2019! Fikk du den med deg?

12. mars gikk barnehagedagen av stabelen. Dagen ble markert for første gang i 2005, og det er Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Foreldreutvalget for barnehager som står bak initiativet. Dagen er, for meg, enda viktigere enn kvinnedagen. Men den går dessverre forbi i stillhet.

Kvinner kan snakke selv og de har stemmerett. Det samme kan ikke sies for barna i barnehagen. De er prisgitt at det finnes gode voksne som ser dem og bryr seg. De er prisgitt barnehager som skjønner at det aldri er barnet som skal ha skylda når noe er vanskelig. De er prisgitt ansatte som har tid til å se dem, snakke med dem, trøste dem og veilede dem. Noen som ser det gode i hvert enkelt barn. Hver dag. Barna er fullstendig prisgitt barnehageeiere og politikere som gir barnehagene den statusen de fortjener. Barn som utsettes for omsorgssvikt eller overgrep er i enda høyere grad prisgitt en barnehage med oppmerksomme pedagoger som blir gitt tid og ressurser til å se, lytte og agere.

Norge er et land som institusjonaliserer barndommen. Med økt likestilling i arbeidslivet, og stadig bedre barnehagedekning, begynner de fleste barn i barnehage fem dager i uka fra de er ett år. Skal vi ta hjerneforskningen, pedagogikken og psykologien på alvor, så er de fem første leveårene den aller mest sårbare perioden i et menneskes liv, og den legger grunnlaget for resten av livet – både når det gjelder relasjoner, skolegang og fysisk og psykisk helse. Derfor påstår jeg at barnehagen er Norges viktigste samfunnsinstitusjon. Allikevel fortsetter Norge å investere langt mer i å «reparere» barndom senere i livsløpet, enn på å sørge for at alle barn får den best mulige starten på livet.

I dag er det nemlig slik at så godt som ingen barnehager har ressurser til å gi barna mer enn et minimum av hva de har rett til. Eiere og kommuner stapper maks antall barn inn på minimum antall kvadratmeter, og ansetter et minimum antall medarbeidere og pedagoger. Sykefraværet er bemerkelsesverdig høyt i denne sektoren og kampen om kvalifiserte vikarer er stor. Barna fortjener så mye, mye mer. De som jobber i barnehage fortjener også ufattelig mye mer.

Temaet for årets barnehagedag var undring og stikkordet var «Jeg lurer på...». Jeg lurer på om hele landets foreldre kommer til å kjempe for at barnehagepolitikk blir det store satsningsområdet i høstens valgkamp. Jeg lurer på om noen vil gå i tog for barnas rettigheter på samme måte som vi marsjerer for retten til abort. Jeg lurer på hvilke lokalpolitikere som vil kjempe for rettighetene til de som ennå ikke har stemmerett. Det lurer jeg på.