Bra for gutta. Bra for jentene.

Gutta havner bakpå i skolen. Det haster med tiltak. Stoltenbergutvalget har gransket situasjonen med akademikerenes optikk og kommet med 64 forslag. Er skolen laget for gutten eller gutten laget for skolen?

Gutta havner bakpå i skolen. Camilla Stoltenberg har lagt fram en rapport med analyse og forslag til tiltak. Arbeidet bærer preg av å være observert gjennom akademikernes optikk. Er problemformuleringen for lettvint? Kan det virkelig være noe «galt» med halve befolkningen, gutta? Utvalget har en tydelig oppfatning av hva det vil si å komme seg «opp og fram». Studiepoeng, karaktersnitt, høyere utdanning, leseferdighet.

Skoletilbudet for seksåringene anses som så vidt komplisert og nærmest skadelig at deler av Stoltenbergutvalget mener at en del elever, og da særlig gutter, bør drøye det et år for de dyttes inn i skolekverna. Opplæringen kan knekke dem mer enn den bygger små gutter!Slik var det neppe ment den gang seksårsreformen ble introdusert.

Lekbasert skoletilnærming som seksårsreformen la opp til i 1997 forsvant som dugg for solen. Gruppene læreren skulle undervise begynte dessuten raskt å vokse siden myndighetene åpnet for større grupper. Elevene ble lenket til stolen og «skolsk» arbeidshverdag. Tester, nasjonale prøver, rektors prestasjonslønn og trangere skoleøkonomi dro i samme retning. Vekk fra virkeligheten for den eventyrlystne seksåringen. Vi skulle vinne et PISAmesterskap.

I alle land som deltar i PISA-testene for femtenåringer scorer jentene best på lesetesten. Norge står altså ikke i noen særstilling. Er det barna, skolen eller testene det er noe galt med?

Rapporten «Nye sjanser - bedre læring» kommer med mange forslag. Mer tid på skolen. Mer nasjonale prøver i lesing og regning, dessuten en ny nasjonal prøve i skriving for åttende trinn! Alle som arbeider i skolen vet at nasjonale prøver styrer skolens prioritering. Men kan vi teste oss vekk fra ulikhet?

Skal vi gjøre skolen bedre for gutta (og jentene) burde vi sett dristigere forslag fra utvalget. Organisasjonen Norsk Friluftsliv foreslo for kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen under Arendalsuka 2016 at fysisk-motoriske ferdigheter måtte defineres som en grunnleggende ferdighet. Slik gikk det ikke.

Hvordan ville en nasjonal prøve i fysisk-motorisk grunnleggende kompetanse utvide læringssynet? Hvordan burde en slik prøve utarte seg på sjuende trinn?

 

Eksempler på hva eleven burde kunne:

  • Bygge en fuglekasse på 30 minutter
  • Demontere og bytte bremseklosser på en sykkel, funksjonsteste arbeidet
  • Velge rett kniv, sløye en fisk på hygienisk og trygg måte
  • Tenne og slukke et bål
  • Knytte skolisser
  • Orientere seg i en gitt standardløype med bind for øynene
  • Blande en bestemt farge fra primærfarge, lage oppstrøksprøve og rengjøre utstyr
  • Koble en elektrisk krets


Som lærer i ungdomsskolen tror jeg mange elever, særlig gutter møter en skole de opplever at ikke henvender seg til dem på en relevant måte. 

I forbindelse med fagfornyelsen i grunnskolen har jeg hatt gleden av å dele min erfaring med å undervise elever i praktiske ferdigheter. Et lite kjent tilvalgsfag på ungdomstrinnet er arbeidslivsfag. Rundt 20 000 elever har faget hvor opplæringen handler om praktisk produksjon og tjenesteyting. Følgeforskning viser at faget er populært hos guttene. Det er også min erfaring. Elever med få grunnskolepoeng er overrepresentert, da arbeidslivsfag ligger samtidig med de språklige tilvalgene. De siste årene har stadig flere skoler sett hvordan dette faget gir elevene mestring og relevant opplæring.

Utvalget som skal se på guttenes situasjon i skolen har unngått å berøre arbeidslivsfag i sin tekst. Det overrasker meg ikke at akademikerne ikke klarer å ta perspektivet til faget der hånda er i fokus. Kunnskapsministeren snakker aldri om arbeidslivsfag. Det er heller ikke noe tilbud om videreutdanning for lærere. 

Praktiske ferdigheter regnes ikke som grunnleggende ferdigheter i Norge, -hvordan havnet vi der?

Martin Henriksen (Ap) mener det haster å sette inn tiltak for guttene i skolen. Han har selvsagt rett. Mange av tiltakene utvalget fremmer vil ta tid. Noe som burde være lett å innføre er en kvalitetssikring av det praktiske opplæringstilbudet mange partier snakker så fint om. Mulighetene ligger allerede i læreplanen hvis det prioriteres rett.