Debatt

Annerledeslandet Norge

Når systemet gjør feil, hvorfor får det ikke konsekvenser for den eller de ansvarlige?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Tilliten til myndighetene som skal sørge for at det er noen grunnleggende rammer som både du og jeg forholder oss til.

Flere stortingspolitikere har i tur og orden vært ute og sagt at de er rystet, forventer en granskning eller vurderer å stille mistillit til statsråden.

Uavhengig av politisk farge er det ingen som tar ansvar i et fellesskap. Byråkratene og systemet får deler av skylden, rettsvesenet sin dose.

Men det er politikerne som har utviklet dette systemet som har blitt et «monster» som ingen har kontroll over lenger.

Har annerledeslandet Norge mistet grepet på virkeligheten? Det som har gjort oss så unike, og bygget samfunnet vårt over flere generasjoner.

Hva gjør dette med tilliten til rettssikkerheten? Er tilliten til stortingspolitikere svekket? Er tilliten til offentlige myndigheter svekket?

Systemet som skal hjelpe og bistå særlig de svake i samfunnet har sviktet. Det er mange interessante paradokser. For eksempel; hvis en privat bedrift ikke betaler skatter og avgifter, får det konsekvenser.

Når en privat person bygger mer enn det vedkommende har fått lov til eller begår andre ulovligheter får det konsekvenser.

Men når det offentlige bryter arbeidsmiljøloven (ref Oslo kommune), offentlige byggeprosjekter som overskrider, eller når barnevernet gjør gale beslutninger får det sjelden eller ingen konsekvenser.

Dette kunne blitt en lang liste som sikkert kunne ha fylt et leksikon.

Hvorfor får det ingen konsekvenser? Er det fordi det offentlige setter prestisje først (koste hva det vil) eller fordi systemet alltid har rett selv når de tar feil?

I det siste har vi lest i mediene om hvordan Nav tilsidesetter dommer. Vil dette få konsekvenser?

Et inntrykk jeg sitter igjen med er at de offentlige virksomhetene kanskje får en foretaksstraff, for eksempel, eller slipper unna med å si unnskyld. Det retter ikke nødvendigvis opp noen urett.

Ingen eller altfor få stiller spørsmålet om hvorfor det sjelden får konsekvenser for det offentlige som et system, men også for de som har ansvaret eller har begått et lovbrudd. Igjen – hadde dette vært en privat bedrift ville Økokrim, skatteetaten, og mange andre offentlige instanser gått den private bedriften etter i sømmene.

Eller de(n) som var ansvarlig(e) i en privat bedrift måtte ha kjent på konsekvensene med bøter og i verste fall fengsel. Men slik er det ikke i det offentlige. Er dette med på å undergrave tilliten og rettssikkerheten? Det kan virke slik sett fra sidelinjen, uansett virker det lite klokt.

Dette innlegget er et hjertesukk over utviklingen i samfunnet vårt. Jeg vil ikke minst stille noen spørsmål som jeg ser få eller ingen stiller spørsmål rundt.

Hvorfor får det sjelden eller aldri konsekvenser når det offentlige begår alt fra små feil til de mest alvorlige feilene og lovbrudd?

Kapitlet om Nav-skandalen har akkurat startet, og fremtiden vil vise om det kommer til å skje noen endringer av betydning eller om det bare blir sandstrøing.

Jeg er klar over at mitt parti er et av regjeringspartiene, men uavhengig av politiske briller er vi nødt til å stille spørsmål. Jeg er ganske sikker på at dette ikke er et ønsket system fra noen av partiene, men systemet har utviklet seg over lang tid.

Fortsetter denne utviklingen vil det være med på å bidra til økt polarisering som vi i stor grad har vært skånet for til nå, men samtidig forsterke mistillit til myndighetene, rettsvesenet og politikerforakt.

Ingen av oss ønsker å gjenta historien om det å skille mennesker basert på om du er rik eller fattig, hvit eller svart, homofil, eller andre parametere for å skape skiller mellom menneskene.

Hvis vi fortsatt ønsker å ta vare på annerledeslandet Norge er vi nødt til å stå samlet om å ta vare på de grunnleggende elementene samfunnet vårt er bygd på.

Mer fra: Debatt