Nå ropes det også innenfra i Israel

Hva kaller man det når en tidligere statsminister anklager sitt eget land for å føre en utryddelseskrig – og for å begå krigsforbrytelser med overlegg?

Den 22. mai publiserte tidligere statsminister Ehud Olmert en oppsiktsvekkende kronikk i den hebraiske utgaven av Haaretz. Tirsdag (27. mai) ble den også publisert i den engelske utgaven.

Tittelen er ikke til å misforstå: «Nok er nok. Israel begår krigsforbrytelser». Med brutal klarhet tar Olmert et oppgjør med krigføringen i Gaza, som han beskriver som vilkårlig, grenseløs, grusom – og kriminell. Og han peker entydig på de ansvarlige: Benjamin Netanyahus regjering.

Olmert bruker ikke selve ordet folkemord, men omtaler det som skjer som en utryddelseskrig. Det er den mest eksplisitte og alvorlige israelske innrømmelsen hittil av det verden har vært vitne til i månedsvis: Systematisk vold mot sivile, uten militær nødvendighet, uten strategisk mål – men med en dyp, moralsk fallhøyde.

Det som gjør teksten enda mer oppsiktsvekkende, er at den kommer fra en som lenge sto på den andre siden av debatten.

Ehud Olmert (79) har tidligere avvist påstander om krigsforbrytelser og kritikk fra menneskerettighetsorganisasjoner. Han var selv statsminister (2006–2009) og ansvarlig for innføringen av blokaden av Gaza i 2007 og han har forsvart harde militære metoder.

Men nå sier han det rett ut: «Ja, vi begår krigsforbrytelser».

Han skriver at krigen er «meningsløs – uten mål, uten plan, og uten mulighet for seier». Han innrømmer at han tidligere trodde at overgrepene skyldtes «tap av kontroll eller militær nødvendighet».

Men nå vet han bedre. Det som skjer i Gaza er ikke et avvik, men en bevisst strategi: «Det vi gjør i Gaza er en utryddelseskrig: Vilkårlig, ubetinget, grusom og med kriminelle drap på sivile. Dette skjer ikke som følge av tap av kontroll i et område, eller på grunn av et militært utbrudd, men som et direkte resultat av en regjerings politikk – bevisst, ondskapsfull, hensynsløs og tilsiktet. Ja, vi begår krigsforbrytelser».

Den kanskje mest rystende anklagen handler om bruken av sult som våpen. Det omtales ikke som en utilsiktet konsekvens, men som en erklært og iverksatt politikk. Olmert skriver: «Vi forårsaker sult i Gaza. Vi nekter innbyggerne mat og medisin som del av en uttalt politikk».

Han beskriver hvordan hele befolkningen i Gaza – over to millioner mennesker – er blitt erklært legitime mål, med den kyniske logikken at «hele Gaza er Hamas». Det har gitt dekning for et voldsnivå uten sidestykke – mot skoler, sykehus, hjelpearbeidere og barn.

Ehud Olmert legger heller ikke skjul på overgrepene på Vestbredden: Daglige angrep fra bosettere og soldater mot sivile palestinere – ofte dokumentert av soldatene selv og delt i sosiale medier. Han hevder at elitestyrker plyndrer, skyter og stjeler – mens politiet og hæren ser en annen vei.

Vi har sett bildene. Vi har lest rapportene. Vi har hørt stemmene fra Gaza. Likevel blir vi fortalt at vi ikke skal stole på det vi ser – at dette bare er Hamas-propaganda. Men når en tidligere israelsk statsminister sier det samme – med dette språket, med denne tyngden – da burde det ikke lenger være mulig å avfeie.

Olmerts hensikt er ikke å forsvare palestinernes sak: Han frykter hva denne krigen gjør med Israel.

Han skrev i utgangspunktet for et israelsk publikum, på hebraisk. Likevel er budskapet klart: Israel er i ferd med å bli en pariastat. Stilt for Den internasjonale straffedomstolen. Isolert fra selv tradisjonelle allierte som Canada, Storbritannia og Frankrike.

Han tar også et oppgjør med den sedvanlige anklagen om at all kritikk av Israel er antisemittisme: «Man kan ikke lenger avfeie verdens reaksjoner som antisemittisme – som om alle bare hater oss. Den løgnen har utspilt sin rolle».

Når en tidligere israelsk statsminister beskriver krigføringen i Gaza som en villet og hensynsløs utryddelseskrig – og åpent sier at Israel begår krigsforbrytelser – bør det få konsekvenser langt utover Israels grenser.

Det er ikke lenger mulig å avfeie anklagene som propaganda eller misforståelser. Ehud Olmerts utspill er et varsko innenfra, fra øverste politiske nivå, og etterlater lite rom for tvil: Den politikken som er blitt forsvart, tåkelagt og nedtonet i vestlig offentlighet, beskrives nå som bevisst og kriminell – av en som selv har stått midt i maktens sentrum.

Det burde vekke ettertanke hos dem som har brukt sin plattform til å bagatellisere overgrepene, rettferdiggjøre lidelsene og mistenkeliggjøre enhver kritisk røst.

Når realiteten i Gaza ikke lenger beskrives bare av palestinere, hjelpeorganisasjoner og FN – men av tidligere israelske ledere – bør det tvinge frem en ny vurdering.

Kanskje er tiden inne for å stille seg spørsmålene: Hva har vi vært med på å forsvare? Og hvem skylder vi en unnskyldning?

Les også Lars West Johnsen: Det er et moralsk rett og det er et moralsk galt i Gaza (+)

Les også debatt: Gammelt spøkelse i nye klær

Les også kommentar: Er tullprat hos NRK virkelig sååå viktig for demokratiet? (+)

Les også: Pengene renner inn til Trump: – Det er grotesk