Debatt

Korset ble ikke valgt for å fremheve kristendommen

Vi kan takke Fredrik Meltzer for Norges flagg. Og selv om flagget har et kors, betyr ikke det at Norge er – eller bør være – en kristen nasjon.

I maidagene i 1821 vedtok Stortinget det norske flagget vi kjenner i dag. Hele 18 flaggutkast ble diskutert, og nå vises alle disse fram utenfor Stortinget. Flaggutkast nummer tre i frihetens farger, rødt, hvitt og blått, tegnet av Fredrik Meltzer og vedtatt av Stortinget i mai 1821.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Korset i det norske flagget er ikke et eksplisitt kristent symbol, slik Espen Oseid Danielsen hevder (Dagsavisen 9. mai). Flaggets utforming ble valgt i 1821 av Fredrik Meltzer, og det finnes ingen dokumentasjon på at han ønsket å fremheve kristendommen.

Korsdesignet ble valgt for å harmonisere med de andre nordiske flaggene og for å skille det fra signalflagg, ikke for å fremheve kristen symbolikk.

Lars Alm, skribent.

Videre er det viktig å huske at korset opprinnelig var et henrettelsesinstrument som først ble brukt av persere, kartagere og så romerne, brukt for å straffe slaver, opprørere og kriminelle på en brutal og ydmykende måte.

Det var først etter Jesu korsfestelse at korset fikk en religiøs betydning for kristne. Korset var opprinnelig ikke et kristent symbol, men er senere blitt et sentralt, om enn makabert, symbol i kristendommen.

Når det gjelder Norges offentlige fridager, bør vi gjøre dem religionsnøytrale. Etter at Den norske kirke ble et selvstendig rettssubjekt i 2017, er det ikke lenger naturlig at kirkens helligdager skal ha status som offentlige fridager.

Disse dagene bør privatiseres, slik at alle borgere, uavhengig av livssyn, behandles likt.

Å fremheve kristendommen som en dominerende del av nasjonalidentiteten er ekskluderende i et stadig mer mangfoldig samfunn. Det er viktig å anerkjenne og respektere alle trosretninger og livssyn i Norge.

Kong Harald V sa følgende i sin tale under hagefesten i Slottsparken 1. september 2016: «Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting. Nordmenn er engasjerte. Nordmenn liker Grieg og Kygo, Hellbillies og Kari Bremnes. Nordmenn spiser kjøttkaker og pizza, sushi og tikka masala. Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og gutter og jenter som er glad i hverandre».

Dette sitatet kom i en tale der kongen tok et tydelig standpunkt for mangfold, toleranse og fellesskap i det norske samfunnet.

Denne talen ble svært godt mottatt og regnes som et symbol på Kong Haralds inkluderende holdning til hva det vil si å være norsk.

Kristen nasjonalisme er unorsk!

Les også: Møter du en som foretrekker Netflix and chill – kom deg til helvete vekk! (+)

Les portrett: Sigurd Wongraven: – Jeg begynte å høre på metal da jeg var 6 år (+)

Les også: – Vi har vært fiskere så lenge jeg vet, i alle fall mer enn hundre år (+)

Mer fra: Debatt