Tradisjonen tro; idet vi lar år 2024 sive ut mellom fingrene, har julen og forventningene som følger med, vært et tema i terapirommet.
Hvilken side av familien man velger å feire med, kjøp av gaver i dyrtid og det økonomiske presset, og det faktum at vi omtrent skylder vitamin D, er gjerne gjentakende temaer.
Selv det vi kanskje har opplevd at vi har dønn kontroll på, kan bli litt vanskelig. Det er visst helseskadelig med juletre i plast, og surkålen som er så grei å kjøpe i pakke er nok ultraprosessert.
Til og med andres hygge i juletiden kan føles som en direkte trussel mot vår egen, og for hver pakke som krampaktig pakkes inn kjennes det ut som det snurper seg mer og mer til i halsen.
For meg har 2024 vært et år for store tap; jeg har mistet både mamma og bonuspappa. Alt ligger dermed til rette for en jul som preges av savn og til og med kanskje også litt bitterhet.
De gode samtalene med andre kommer ofte når vi viser hvem vi egentlig er, også det som ikke er perfekt.
Jeg måtte ta et oppgjør med meg selv om jeg skulle komme meg ut av dragsuget av forventninger – hvem sine forventninger, egentlig? – og fant ut at illusjonen om at alt må være perfekt er nettopp det; en illusjon.
«Senk lista» blir ofte sagt som trøstende ord i desember til det stressede folk, men hvordan gjøre det?
Min egen fasit ble å åpne opp til de rundt meg om hva julestresset egentlig handler om. Handler det om frykt for ensomhet? Eller kanskje er et perfekt tre med overflod av gaver et plaster på en sårbar selvfølelse?
De gode samtalene med andre kommer ofte når vi viser hvem vi egentlig er, også det som ikke er perfekt. Det er mye lettere for oss å kjenne oss igjen i det, enn alt det som det skinner av.
Jeg kan nesten garantere at også andre vil by på en deilig porsjon med manglende perfeksjonisme.
Jeg fikk et håndfast bevis selv, etter at jeg våget å si til de rundt meg hvor vond jeg fryktet jula ville bli i år. Selv om jeg har min egen lille familie, ville det likevel absolutt være annerledes.
Åpenheten resulterte i fire invitasjoner til å feire julaften sammen. Invitasjonene kom også fra steder hvor en ekstra familie på fire kanskje ikke ellers ville hatt en naturlig plass.
På et lavere hallelujanivå oppfordrer jeg til å fortelle om de pepperkakene som ble brente i lunsjen. Jeg kan nesten garantere at også andre vil by på en deilig porsjon med manglende perfeksjonisme.
All forskning tyder på at vi liker mennesker som avslører feil ved seg selv bedre enn andre, så egentlig er det finurlig at vi tviholder på julepostkortet fra Røros.
Prøv deg på quiz: Her er årets 120 julenøtter (+)
Les også: Perfekt lutefisk til jul? Her er ekspertens råd (+)
Les også reportasje: Femstjerners julefeiring: – Ligger ekstremt mye arbeid bak (+)
Les også kultur: Dette er de beste filmene i 2024 (+)
