I sommer gikk Lofoten glipp av mer enn 11 millioner kroner som kunne gjort øygruppa enda grønnere og triveligere. Så langt i år kunne Vestlandet fått over 50 millioner kroner til å finansiere kulturarrangement, offentlig transport og naturforvaltning.

Dette er inntekter som ville kommet godt med i slunkne kommunekasser, betalt av noen som vil bidra.
I over 30 år har Norge diskutert innføring av et besøksbidrag – en turistskatt – og i november la Regjeringen omsider fram et forslag til hvordan norske reisemål skal kunne kreve inn penger fra turister til å dekke kostnader til offentlige toaletter, naturforvaltning, tilrettelegging av stier og andre tiltak i kommuner som har utfordringer med høyt turisttrykk.
Rekk opp hånda alle som har droppet å reise til Mallorca, Roma, Alpene eller Rhodos fordi man er blitt bedt om å betale noen tiere ekstra.
Det foreslåtte besøksbidraget – inntil 5 prosent av prisen på overnattingen – skal samles inn på hoteller, campingplasser og fra romformidling på Finn.no, Airbnb og andre utleieplattformer. Bobilturister og teltere som camper i naturen slipper unna, det samme gjør foreløpig også cruiseturistene.
Besøksbidrag er ikke et særnorsk fenomen. I høst tredoblet New Zealand sitt besøksbidrag, og nå koster det 650 kroner å besøke øystaten. I Europa er besøksbidrag snarere regelen enn unntaket, og vi som reiser må betale noen ekstra euro samtidig med overnattingen – akkurat slik det er foreslått i Norge.

En fersk dansk rapport, «Skat, Skat ikke» fra Group Nao, slår fast at turistene er positive til å betale besøksbidrag når inntektene øremerkes til lokale tiltak. For kommunene eller regionene som innfører besøksbidrag, er det viktig at de har en destinasjonsledelse som kan fordele pengene kostnadseffektivt.
Ved at det åpnes for at besøksbidraget kan gis som tilskudd til lokale kulturtiltak og festivaler, til å forbedre infrastruktur og offentlig transport, til å finansiere toaletter, kulturminnevern, naturforvaltning og lokal frivillighet, tror vi at besøksbidraget kan gjøre at lokalmiljøene blir enda mer attraktive – både for de som bor der og for de som er innom på besøk.
Selv om motstanderne av besøksbidraget har antydet katastrofestemning for norsk reiselivsnæring, er erfaringer fra andre steder at dette ikke er tilfellet.
Rekk opp hånda alle som har droppet å reise til Mallorca, Roma, Alpene eller Rhodos fordi man er blitt bedt om å betale noen tiere ekstra for å bøte på skadene som reiselivet påfører stedet?
Motstanderne av besøksbidraget hevder det er urettferdig at ordningen legger opp til at noen forblir «gratispassasjerer». Det er vi enige i, men dersom ordningen innrettes riktig, kan besøksbidraget bli en konkurransefordel for overnattingsstedene der avgiften skal betales.
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
Turistskatten kan bidra til å styre trafikken dit vi ønsker, og gjøre det mindre attraktivt for turister å «villcampe» på steder der vi ikke ønsker det.
I Sveits, et av landene som lenge har hatt et besøksbidrag, får turistene som betaler det beskjedne besøksbidraget flere steder goder som gratis kollektivtransport og rabatter på museer og andre turistattraksjoner.
Det er åpenbart at cruisegjester må inkluderes i ordningen for at den skal ha legitimitet, og vi oppfordrer regjeringen til å bruke besøksbidragsordningen som et virkemiddel for å gjøre det gunstigere å bo på hotell eller campingplass, framfor å velge telting eller bobilparkering i naturen.
Gjør vi det samme i Norge som i Sveits, kan innføringen av ordningen bidra til å styre trafikken dit vi ønsker, og gjøre det mindre attraktivt for turister å «villcampe» på steder der vi ikke ønsker det.
Besøksbidraget blir i stedet en konkurransefordel for overnattingsstedene som samler det inn – ved at gjestene deres får goder som «villcamperne» ikke får.
For en kommune som må prioritere mellom åpne skoler eller åpne turisttoaletter, er det åpenbart hvor pengene går.
Regnestykkene som viser hvor mye Lofoten og Vestland går glipp av, er basert på et besøksbidrag på 30 kroner per natt. Vi tror besøksbidrag er viktig for å kunne finansiere fellesgoder som populære reiselivskommuner og -regioner i dag sliter med å finne penger til i pressede kommunebudsjetter.
For en kommune som må prioritere mellom åpne skoler eller åpne turisttoaletter, er det åpenbart hvor pengene går. Fornuftig nok – de som skal stemme ved neste kommunevalg er ikke de som bare er på besøk i noen dager.
En overnattingsbedrift kan ikke flyttes, og den langsiktige lønnsomheten er avhengig av at reisemålet forblir et sted gjestene vil besøke, uavhengig av kommuneøkonomien. Det er ingen hotelleiere som tjener på at gjestene får dårlige opplevelser på reisemålet.
Les også: Trener på krig i Oslo: – Vi tar soldatene inn i det ukjente (+)

Med den store turistveksten vi opplever nå, er det nødvendig å investere i fellesgoder i langt større grad enn det gjøres i dag for at Norge skal forbli et attraktivt reisemål.
Innrettet riktig tror vi at et besøksbidrag for å styrke naturen og opplevelseskvaliteten på populære reisemål, vil styrke Reiselivs-Norges konkurransekraft.
Regjeringens forslag til en slik ordning er ikke ideell, men i den pågående høringsrunden bør det være fokus på hvordan forslaget kan forbedres, framfor å søke omkamp og forsinke innføringen ytterligere.
Dersom en norsk turistskatt ikke snart kommer på plass, går både Lofoten, Vestlandet og andre populære reisemål glipp av enda flere millioner de neste årene.
Det taper både naturen, turistene og lokalsamfunnene på.
Les også: Familiefar sliter økonomisk – hetses: «Dette burde han ha tenkt på før han fikk barn»