– Mange vil ikke gå gjennom den lange prosessen, så da ender de opp med å ikke ha BankID. Søsteren min skaffet BankID i tredje året på videregående, fordi hun ikke orket å dra i banken før det, forteller Chanel Vasquez Abreu.
Hun er 15 år og går i klasse 10C på Ellingsrud skole i Oslo, én av fire skoler som nå tester en ny løsning for MinID.
MinID er utviklet av Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) og gir tilgang til offentlige tjenester på nett. I motsetning til BankID krever den verken dokumentasjon eller underskrift fra foreldre.
Basert på den grunnleggende tilliten mellom ungdomsskoleelev og lærer, kuttes flere ledd i prosessen ved at læreren selv bekrefter elevens identitet.
Chanel leser av en QR-kode på skjermen til rådgiver Trond Gjellum, og på omtrent 30 sekunder har hun fått egen elektronisk identitet.
Les også: Nav-forskere peker på én hovedgrunn til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Videregående og skattekort
I mars skal 10.-klassingene søke på videregående skoler gjennom Vigo, som krever bruk av elektronisk ID.
Tidligere har skolen hatt utfordringer med ventetid, post som ikke når fram og elever som må få tilsendt nye koder. Nå kan elevene tenke på valg av studieretning og skole i stedet, forklarer Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.
– Dette bidrar til en mykere start i søknadsprosessen, for det er mye annet som skal tenkes på. Det er et av de første store valgene man skal ta, sier hun.
Noen av 10.-klassingene har fått sin første deltidsjobb dette året, og må derfor søke om skattekort. Når de begynner på videregående, søker de også om å få stønad til datamaskinen sin gjennom Lånekassen. Begge deler aksepterer MinID som innloggingsmetode.
– Fordelen er at du slipper å styre med dette hjemme. Det er greit å ha noen som hjelper deg gjennom det, mener Tung.
Les også: Har levd med kreft i åtte år: – Sjekk doskåla når du er på toalettet
Handler på nett
De fleste banker tilbyr BankID fra man fyller 12 eller 13 år, men likevel har omtrent 92 prosent av unge i alderen 12 til 15 år ikke BankID, viser tall fra den nasjonale eID-strategien. Det skyldes blant annet krav om fysisk oppmøte i banken med legitimasjon og samtykke fra begge foreldre.
Dette til tross for at BankID gir tilgang til flere tjenester som MinID ikke gjør, som Helsenorge, nettbank og Vipps.
For når man fyller 15, kan man skaffe egen Vipps. Og ved fylte 16 år kontrollerer man egen helse. Da kan man bestille legetimer og få svar på prøver uten at foreldrene får vite det. De som ikke er på Helsenorge, får beskjedene i postkassen.
Åsa Helene Bjørkholt Settem og Kaja Sagstad Hanssen trenger først og fremst BankID for å handle på nett. Åsa har allerede skaffet det, men Kaja må bruke morens bankkort hver gang hun skal handle.
– Jeg må alltid gå ned og spørre henne, og det blir litt styr, forteller hun.
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
– Viktigere enn noen gang
Sammen med den digitale ID-en får elevene beskjed om å lage et trygt passord.
– At man bruker tid i klasserommet på å bygge digital kritisk sans til ungdommene er viktigere enn noen gang. Den digitale inngangen til hver enkelt av oss er den fremste forsvarslinja til Norge, og vi ser ofte at det er den som brukes ved digital svindel, forklarer Tung.
Hun er bekymret for at unge faller utenfor samfunnet dersom de ikke skaffer elektronisk ID.
– Vi lever i et samfunn der tjenester og livet foregår digitalt, og det er viktig at alle har mulighet til å være en del av det, sier hun.
I september lanserte regjeringen en ny digitaliseringsstrategi, som skal hindre digitalt utenforskap ved å sørge for at alle enkelt kan skaffe seg elektronisk identitet.
– Rett og slett fordi det er måten å være inkludert i samfunnet på. Det offentlige skal forholde seg til deg, og ikke du til hundre ulike offentlige etater. I dag er det altfor mange i Norge som føler seg digitalt utenfor, forklarer Tung.
Ifølge SSB har 5,3 prosent av befolkningen mellom 16 og 79 år utfordringer med bruk av digitale tjenester. Kun 1,6 prosent bruker ikke e-ID.
Tung mener at den digitale utenforskapet skyldes tilgangsbarrierer, det at man ikke har tilgang på internett og e-ID, og kompetansebarrierer, som kommer av usikkerhet og utrygghet på nett.
– Å sørge for at vi får alle sammen med i det digitale samfunnet er en av de viktigste oppgavene vi har brukt tid på. Digitalisering skal være et verktøy for inkludering og ikke ekskludering, sier hun.
Les også: Metoden som forbløffer: Denne fastlegen får folk til å gå på jobb
Les også: «Lykkeland» sesong 3: Viser offshore-industriens styggeste sider (+)
Les også: Familiefar sliter økonomisk – hetses: «Dette burde han ha tenkt på før han fikk barn»
