Det haster i Norge nå. Vi må over på fornybart, og det brennkvikt. Vi har behov for et taktskifte om industrien vår skal være konkurransedyktig. Ikke minst i EU, vårt viktigste handelsmarked, som også utvikles til et grønt marked.
Faktumet per i dag er at fornybarnæringen sliter. Siste kompetansebarometer fra NHO viser at så mange som 68 prosent av fornybarbedriftene mangler nødvendig kompetanse. Bedriftene skriker spesielt etter teknologi- og ingeniørkompetanse, men vil det løse alle problemer?
Nei, mener vi.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Ifølge Brynhild Totland i Fornybar Norge trengs en felles realfagstrategi. Det er viktig, men det holder ikke bare å utdanne folk i teknisk-naturvitenskapelige fag. Vi trenger mange fagområder om bord, og de må kunne samarbeide.
Den nye arbeidsstokken må skjønne sammenhenger. De må evne å jobbe med andre fagområder, samt å se verdien av det. Kort sagt trenger de i langt større grad tverrfaglig kunnskap og samarbeidskunnskap.
Det handler om at sammensatte problemstillinger må ses fra ulike innfallsvinkler og med en bredde av kompetanser for å finne gode løsninger. I denne kompleksiteten trengs ikke bare naturvitere og teknologer, men også samfunnsvitere, filosofer og økonomer.
For hvis ulike energiformer skal fungere sammen eller fornybar energiproduksjon etableres, er det mange hensyn som må tas. En løsning ett sted kan for eksempel ha negative konsekvenser et annet.
Disse ferdighetene er ikke medfødte, og de både kan og bør læres.
Dette tar stadig flere virksomheter konsekvensene av, og organiserer seg rundt tverrfaglige team. Samtidig viser forskning at tverrfaglig samarbeid ofte mislykkes, og at ledere undervurderer hva som trengs for at de skal lykkes.
En vanlig oppfatning blant både ledere og teammedlemmer er at samarbeid er noe vi enten kan, eller ikke kan. At det handler om å sette sammen det rette – eller beste – teamet, med en blanding av fagområder. Men så enkelt er det ikke. Å samarbeide med folk som er forskjellige fra en selv er ofte hardt arbeid som krever gode samarbeidsferdigheter. Disse ferdighetene er ikke medfødte, og de både kan og bør læres.
Universitetene må ta sin del av ansvaret for å utdanne kandidater med relevant kompetanse, som også innebærer at de har evnen til å samarbeide på tvers av fag.
Vi prøver, men klarer det ikke alene. Om vi skal løse energikrisen blir det derfor avgjørende at næringslivet samarbeider med universitetene.
For eksempel er det blitt stadig vanligere å la studenter jobbe på prosjekt i tverrfaglige grupper, på tvers av studieprogrammene de går på. Dette gir studentene viktige samarbeidserfaringer, men for virkelig å få til god læring trenger de å kunne bryne seg på ekte, komplekse problemer.
Bedriftene som eier utfordringene må derfor være tettere på, og presentere sine tverrfaglige problemstillinger overfor den nye arbeidskraften – studentene.
På denne måten kan bedriftene få verdifulle innspill til utfordringene de sitter på. I tillegg vil det vekke interesse for energiomstillingen og motivere studenter til å velge relevante masteroppgaver og yrker som kan tette noe av kompetansegapet i bransjen.
Det er nemlig ikke gitt at studentene brenner for energiomstilling, uansett hvor viktig den kommer til å være framover.
Les også: Hva skulle jeg gjort uten naturen? (+)
Les også leder: Endelig en mer praktisk skole (+)
Les også: Fingrene unna leken, Høyre (+)
Les også kommentar: Ikke nok penger i foreldrebanken? Glem det (+)
