Norske utenlandsstudenter blir ruinert når den norske krona svekkes. Dette vitner om en manglende satsing på det som skal legge grunnlaget for morgendagens løsninger. Med et nasjonalt mål om at halvparten av norske studenter skal ha et studieopphold i utlandet, er det vanskelig å se på at regjeringen famler i blinde.
Da tar vi det på vår kappe å peke dem i riktig retning – vi som har kjent studietiden på kroppen og vet hvor skoen trykker.
Vi har en historisk svak kronekurs og denne påvirker særlig norske studenter i utlandet. En allerede trang studentøkonomi blir umulig å leve på, og dette blir enda et hinder for målet om økt studentmobilitet. En samlet studentbevegelse skriker i kor om at studiestøtten ikke er tilstrekkelig. En uforutsigbar hverdag på randen av konkurs og gjeld opp til halsen er noe de færreste har råd til – og enda færre som ser fram til. Resultatet har vært en nedgang i antall studenter i utlandet i snart ti år.
Må åpne døren
I dag er ikke studier i utlandet en reell mulighet for alle, og det klart viktigste tiltaket er så enkelt som å åpne døren – med en studiestøtte som lar studenter være studenter, også i utlandet.
På vegne av norske studenter i utlandet ber vi om et løft i studiestøtten til et bærekraftig og verdig nivå. Lik rett til utdanning innebærer at utenlandsstudentene sikres økonomiske rammevilkår som gjør det mulig å gjennomføre studier i utlandet uten egenfinansiering. Realiteten er at det snart kun vil være dem som får økonomisk støtte hjemmefra, som har en reell mulighet til å velge studier i utlandet.
Studentene fortjener en levedyktig studiestøtte. Regjeringen må øke studiestøtten til EUs fattigdomsgrense, uten at låneandelen økes. Dette tilsvarer 264.800 norske kroner, et markant steg opp fra dagens basis- studentstøtte på 151.690 kroner. Med en slik finansiering vil studenter i utlandet være sikret et minimum av kjøpekraft som også er motstandsdyktig i økonomiske usikre tider. Verdien oppdateres av Statistisk sentralbyrå og vil ivareta de økonomiske rammene for studentene nå og i framtiden. Så lenge regjeringen ikke setter midler til målet, kan man ikke forvente at trenden snur.
Regjeringens problemer stopper dog ikke ved de økonomiske rammene. Internasjonalisering krever også system og innsats.
Se til NHH
Det er gledelige nyheter at Norges handelshøyskole (NHH) blir kronet norgesmester i utveksling med god margin over målet om 50 prosent. Ifølge artikkelen i Khrono, er nøkkelen til NHHs suksess motiverte studenter og god tilrettelegging.
Motiverte studenter finner vi overalt, men dessverre ser vi ikke den samme tilretteleggingen ved alle de høyere utdanningsinstitusjonene. Det å bestille en enveisbillett til et land man aldri har vært i, krever pågangsmot. For det er ikke bare en økonomi skrapt til beinet som får studenter til å velge vekk studier i utlandet. Dårlig tilrettelegging er også en faktor.
Veien til utlandet må bli enklere for studentene som ønsker å reise ut, ellers mister de motivasjon før de i det hele tatt får begynt. Det er et tap for den enkelte student og for Norge.
Veien til utlandet må bli enklere for studentene som ønsker å reise ut, ellers mister de motivasjon før de i det hele tatt får begynt.
Det er inspirerende å lese om NHH-rektor Øystein Thøgersens ambisjoner for internasjonalisering for Bergen-studentene: Internasjonal erfaring som en sentral del av studieløpet, med mange og brede samarbeidsavtaler med tilhørende god informasjon om tilbudet, blir rettmessig kalt en «suksessformel».
Regjeringen med sine mål, må ilegge institusjoner insentiver om å etterfølge internasjonalisering slik NHH gjør. Regjeringens styringsarbeid på institusjonene må rett og slett vise muskler. Store ord er langt fra tilstrekkelig for å skape kulturendring i sektoren.
Eksamen i selvstendighet
Et annet viktig aspekt er godkjenning av kompetanse man tar med seg tilbake til Norge. Flere studenter møter en bastion av regelverk og et kronglete byråkrati som ikke ønsker dem velkommen tilbake til videre utdanning eller arbeid i Norge. Tanken om at utdanning i utlandet må være identisk med norsk utdanning for å godkjennes, er for enkel. Og den ser bort fra selve prinsippene bak internasjonaliseringen. Vi trenger derfor samhandling, informasjon og forutsigbarhet for den enkelte student i godkjenningen av utdanningen deres.
Til slutt vil jeg slå et slag for den kulturelle endringen man prøver å få til i den høyere utdanningssektoren: Vi må fortsette å framsnakke viktigheten av interkulturell utveksling, både for oss studenter og for Norge. Vi må informere studentene om den verdenen av muligheter som finnes der ute, og om deres mulighet til å ta del i den.
Vi må fortsette å oppmuntre til personlig vekst og utfordre studentene til selveste eksamen i selvstendighet – å studere i utlandet.
Les også: Er ikke journalistene i Gaza ekte journalister?
Les også: Led meg gjerne inn i fristelse, men fri meg fra fellesferien
