Den 5. juni var det verdens miljødag, den største markeringa for natur og klima på planeten. Dagen er ment å skape bevissthet og oppmuntre til handling.
Temaet ble ytterligere spisset ved at morgennyhetene den dagen fortalte om 2023 som det varmeste året på kloden hittil, og med varmerekord hver eneste av de siste 12 månedene. Forskerne rapporterer om akselererende temperaturstigning nå, og 90 % av den skyldes menneskelig påvirkning, særlig av klimagassen CO2.
Hetebølger, flom og oversvømmelser i alle verdensdeler har vært formidlet til oss i ukevis gjennom media. Klima- og naturkrisa blir bare verre, slik forskerne utrettelig har informert oss om i mange tiår.
Verdens miljødag var et utmerket høve til å fremme en aktiv politikk på klima- og naturfeltet og vise politisk lederskap. Hva gjorde de norske politikerne? De gjorde som de har gjort før: Klima- og miljøministeren er taus, statsministeren likeså, og de borgerlige forgjengerne har ikke engang gjentatt sine runde klisjeer.
Det er grunn til å spørre om våre ansvarlige politikere kjenner godt nok til Parisavtalen som de har forpliktet seg til?
Det er grunn til å spørre om våre ansvarlige politikere kjenner godt nok til Parisavtalen som de har forpliktet seg til? Den dreier seg om å skape oppmerksomhet, informere og mobilisere befolkningen til deltakelse og handling (artikkel 12 i avtalen).
Les også: Oslo må tåle styrtregn bedre (+)
Mitt inntrykk er at politikerne passivt har overlatt til forskerne som sender ut rapporter, til frivillige organisasjoner og i noen grad til Miljødirektoratet å ta jobben videre. Det klimapolitiske lederskapet trengs mer enn noen gang, men det uteblir.
