Hvordan har det gått faglig på høyskoler og universiteter med de elevene som har gått på skoler med en skeptisk tilnærming til IKT-teknologi?
Steinerskolene og andre alternative skoler har et vurderingsregime som skiller seg fra den offentlige fellesskolen. Det er vanskelig å sammenligne hva elevene kan, hva slags grunnleggende ferdigheter i regning, lesing og skriving elevene sitter igjen med etter videregående.
Steinerskolene har rykte på seg for å være svake på å utvikle elevenes realfagsferdigheter; kompetanse innen naturfag og matematikk. Ryktene sier også at steinerskoleelever har bedre kompetanse generelt i lesning og skriving enn elever fra den offentlige fellesskolen.
Stemmer disse antagelsene? Tenker pedagoger og skoleforskere at digitale ferdigheter til elever i den offentlige fellesskolen gjør elevene så mye mer studieforberedte enn elever fra steinerskoler og andre mer teknologiskeptiske skoler?
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/MVOF2RQNN5GW5EWXPNCJWII4FM.jpeg)
Det er altså vanskelig å sammenligne kompetansen til elever fra steinerskoler og elever fra den offentlige fellesskolen i regning, skriving og lesning etter endt videregående, siden steinerskoleelevene ikke får karakterer på samme måte som elever som elever i fellesskolen.
Men hvorfor ser ikke pedagoger og skoleforskere på hvordan steinerskoleelevene klarer seg i høyere utdanning sammenlignet med elever som har gått i den offentlige skolen i 13 år? Skoleforskere og pedagoger som ønsket å forske på slike sammenhenger, ville møte metodiske utfordringer ved å måle betydningen av sosial bakgrunn og oppvekstmiljø for elevene. Ville slik forskning vært for komplisert?
Kan lærere, elever og samfunnet stole på at politikere, byråkrater, pedagoger og skoleforskere er seg farene bevisst?
Debatten går om den ukritiske digitaliseringen i skolen, og konsekvensene av den. Hvorfor stiller ikke pedagoger og skoleforskere seg spørsmål om hvorvidt elever fra teknologiskeptiske skoler klarer seg bedre i høyere utdanning enn elever fra teknologiomfavnende skoler? Har ikke pedagoger og skoleforskere sett seg tjent med å utfordre den ukritiske digitaliseringen og IKT-selskapenes makt i norsk skolesektor?
Jo Moen Bredeveien: Ingvild Kjerkol må bestemme seg
Kunstig intelligens i skolen skaper uløselige dilemmaer for vurdering både til standpunkt og til eksamen. Kan lærere, elever og samfunnet stole på at politikere, byråkrater, pedagoger og skoleforskere er seg farene bevisst? Vet IKT-bransjen best hva som tjener utdanning i det norske samfunnet? Har vi en forskning i Norge som er i stand til å stille de kritiske spørsmålene til digitaliseringen i skolen?